Arkiv for ‘Travels’

Travels around the world

Phu Quoc, tirsdag 11 februar 2020

Late dager ……

Egentlig ikke så mye interessant å berette om ….. vi koser oss med strand-/ basseng-liv, nydelig mat og god drikke.

I går ble det en tur inn til byen, Dương Đông. En by med ca 25 000 innbyggere som stort sett brødfør seg på fiske og turisme. Sjømat-restaurantene her er berømt for god mat, men vi var såpass tidlig ute at det var for tidlig å spise middag. Fiskesausen de lager på øya er regnet for å være Vietnams beste. De som er glad i asiatisk mat vet hva fiskesaus er 😁Det er ikke fiskeboller i hvit saus, for å si det slik 👌

Fiskebåter i forskjellige fasonger i Dương Đông. Horisonten farges nesten helt grønn om kvelden/ natta når båtene er ute for å fange blekksprut.

På kvelden i går tok vi oss en tur til Chuồn Chuồn Bistro & Bar som er kjent, først og fremst, for utsikten over «hovedstaden». Flott utsikt, hyggelig betjening, mens maten ikke var all verdens.

Dagen i dag tilbringer vi i nærområdet her, d.v.s. Rundt bassenget og de forskjellige restaurantene på området. I morgen er dagen Marit har gledet seg til hele ferien; Vi skal opp i luften i verdens lengste gondolbane, 7 km ! Fra hovedøya og ut til flere andre småøyer på sørsiden av Phu Quoc.

Som dere ser under her er hun fremdeles kald og rolig 😉😉😉

Prinsessa av Phu Quoc 😇

Dusit Princess Moonrise Resort, Phu Quoc, søndag 9 februar 2020

Litt luksus…..😎

Kort rapport i dag, ikke så veldig mye å berette. Flyreisen fra Saigon/HCMC gikk akkurat som planlagt, bortsett fra at bilen som skulle hente oss ved leiligheten aldri dukket op. Litt svetting da, men vi fikk stoppet en taxi på gata, så det gikk bra.

Hentingen på flyplassen her på Phu Quoc gikk i alle fall slik den skulle, så vi sjekket inn på «hotellet» etter planen. Og, her har vi det godt 😜 Bare vært i området her, pluss en liten tur «på gata»……..

Vi får komme sterkere tilbake når vi har utforsket hva øya har å by på. Ingen planer verken for mandag eller tirsdag. Onsdag blir det «luftetur» i verdens lengste gondolbane som går over flere av småøyene rundt her. Spennende 😄

Limer inn noen bilder fra første dag på Phu Quoc ….. snakkes 😉

«Uten mat og drikke» …. o.s.v.
En liten hilsen på hodeputen fra betjeningen før sengetid 😀
Nederst; fiskebåter på jakt etter blekksprut….. kanskje lunsjen vår ( = min) i morra, hvem vet ?

Farvel til Thành Phố Hồ Chí Minh ….

Siste kveld med gjengen …..😃

Lørdag kveld, og siste kvelden vår i HCMC/Saigon. I morgen formiddag går turen videre til Phu Quoc, bare en times flytur vestover.

Dagen i dag har gått med til det vi er best på …. ingenting ! Vi har bare vandret rundt i byen, studert folk og gjøremål. Varmen gjorde at det ble mest kaffe-/vannpauser. Nå er det avslapning i leiligheten med AC på full guffe før vi skal ut og spise vårt siste måltid i byen, for denne gangen i hvert fall. Opplevelsene er mange og overveldende. Slik de var sist vi besøkte dette fantastiske landet ….., og ikke minst folket ! Vi har hatt et fantastisk opphold i verdensbyen og koset oss hvert eneste sekund 🇲🇦🇲🇦🇲🇦

Legger inn noen bilder fra dagen i dag under her, så lar vi oss høre fra Phu Quoc etterhvert 😉

Mine to lotusblomster 😅
Livet leves på gata !! Øverst har vi motorsykkel – verkstedet, og nederst skomakere i fullt arbeid.
Ukjente og spennende dufter av krydder, grønnsaker og frukt overalt.

Cu Chi og War Remnants Museum

En dag i Vietnamkrigens tegn …..

Man kan kanskje besøke Vietnam uten å tenke på overgrepene som skjedde her for ikke veldig mange år siden, men det hadde vi ingen planer om, snarere tvert i mot. Hvis vi ønsker å lære av historien burde en tur til Cu Chi – tunnellene og Krigsmuseet være obligatorisk for alle som besøker Saigon.

Det er sterke inntrykk man får når man med egne øyne ser hva som faktisk skjedde her. Og treffer mennesker som er fysisk ødelagte av amerikanernes bombing med biologiske våpen. I 4 generasjon ( nåtid) etter de som ble direkte påvirket av denne bombingen ( «Agent Orange») fødes det hvert år ca 2000 barn med defektheter som skyldes bruk av biologiske våpen for 50 år siden, og vi møtte flere av disse da vi besøkte et senter for disse handikappede menneskene. Sterke inntrykk😳

Etter besøket på dette senteret bar det videre til Cu Chi- tunnellene. Påbegynt i 1948 ( under fransk okkupasjon) og da de var ferdige 20-30 år senere ( under Vietnamkrigen) var de gravd ut totalt 250 km med tunneller. Den gang verdens lengste underjordiske tunnelsystemet. Uten å gå i detaljer må det nevnes at disse tunnellene først og fremst fungerte som gjemmesteder for Vietcong og lokale sympatisører. Her hadde de sykehus m/ operasjonsstuer, kjøkken, oppholdsrom og våpenlager. Helt utrolig å få se hvordan disse tunnellene var konstruert og hvordan de fungerte.

Inngangen til en av tunnellene

Vi (d.v.s. det var bare en av reisefølget på 6 som «turte»😉) fikk være med en vakt og krype gjennom et kort stykke i en av tunnellene. Så vidt en mann klarte å krype, selv om størrelsen på tunnellene er utvidet for at ikke turister skal sitte fast ! Nå er jo som kjent asiater gjennomsnittlig mindre enn vestlige, men det måtte vært litt av en jobb å frakte mat og forsyninger, og ikke minst våpen i disse underjordiske « vegene».

Og, over jorda ? Tusenvis av groteske feller, den ene verre enn den andre. Skjebnene til mange amerikanere og sør- vietnamesere ble beseglet her under krigen. Oppfinnsomheten når det gjaldt grusomheter man planla for å ramme fienden hadde ingen grenser. På begge sider !

En liten dokumentasjon på at vi ikke er de eneste nordmenn som har besøkt Cu Chi 😃

Og etter å ha gått gjennom områdene med tunneller, som den gang var bombet i filler, ikke ett tre sto igjen, alt var som et månelandskap, satte vi oss ned ved bredden av Saigon-elven, og nøt en bedre lunsj og beundret utsikten til det fantastiske landskapet rundt oss. I dag er området bevokst av trær, men ingen under 40 år.

Saigon River

Etter lunsj var det retur til Saigon, og besøk på et ikke mindre deprimerende sted, nemlig Krigsmuseet, eller som det heter på engelsk; War Remnants Museum. Om du foretrekker vietnamesisk ; Bảo tàng chứng tích chiến tranh 😉

Foran diverse amerikanske krigsfly

Museet, som Dagbladet for noen år siden kalte «Verdens jæ*** museum» ble åpnet så tidlig som i 1976, først som et «anti-amerikansk» museet, etter hvert er det blitt mer balansert, men fremdeles med fokus på hva fienden utførte av grusomheter under krigen. Ikke minst følgende etter den fatale «Agent Orange»-sprøytingen fra fly som amerikanerne utførte i 1962. Et plantemiddel som skulle ta livet av all vegetasjon, men som viste seg å inneholde dioksin, som tok livet av folk den gang, og som tar livet av folk i dag, 50 år etter.

Utenfor museet er det oppstilt diverse krigsmateriell, fra jagerfly, bombefly til tanks og granatkastere. Alt er krigsmateriell som man har tatt fra amerikanerne.

Men, det er inne i museet man får dokumentert grusomhetene, og der hadde jeg alt annet å tenke på enn å ta bilder. Ville sannsynligvis ikke publisert de her uansett. For museet er egentlig en dokumentasjon på grusomhetene som ble utført under denne krigen, og bildene man ser pent innrammet på veggene er nok til å føle seg uvel. Alt faenskap vi mennesker kan gjøre mot hverandre !🙄 En liten «kuriositet» er en samling bilder fra ulike protesttog/demonstrasjoner o.l. mot krigen rundt om i verden under Vietnamkrigen. Og, her finner man også bilde av et demonstrasjonstog i Moss, Norway!

Vel, så mye mer er vel egentlig ikke å si. Man føler seg en smule «tom», og kanskje uvel etter en times tur i dette «verdens jæ***** museum». Men, uansett, det var absolutt verdt turen, om ikke for annet så for å få et lite perspektiv på hva som skjedde dengang i min ungdom, og hvor utrolig viktig det er at folk sammen gjør alt de kan for at dette ikke skal skje igjen. Dessverre ser vi vel i dag at dette håpet er fåfengt. Rike menn i dress, hvit skjorte og slips ( eller hvilket som helst annet antrekk) sørger også i dag for at lidelsene for folk rundt om i verden er ubeskrivelige. Ofte sitt eget folk !

OK. Nok lidelse for denne gangen. Dagen i går ble avsluttet med ferskpresset vannmelon- juice på «Torget, vårt etterhvert faste tilholdssted rett ved vår leilighet, med folkeliv og en «million» mopeder 🤪

Dagen i dag er vår siste hele dag i HCMC/Saigon, og vi må gjøre oss klar til forflytting til Vietnams største øy, Phu Quoc, i morra. Der venter et litt «annet» Vietnam med luksushoteller, swimmingpool og strandliv. Og ikke minst verdens beste sjømat i følge kjentfolk 😋😋😋

Mekong 6 februar 2020

Slanger og bier, elefantørefisk og (ukjente) frukter …..

En tur på det enorme Mekong- deltaet er et «must» når man er i disse trakter. Elven Mekong som starter i Tibet og renner gjennom 6 land før den renner ut i havet ett par timers kjøring sør for Saigon. Da har vannet vært innom Kina, Myanmar, Laos, Thailand, Kambodsja og Vietnam.

Turen vår startet med henting og transport i standsmessig limousine (fint skal det være) fra leiligheten tidlig på morgenen. 7-seter der de 5 «ledige» setene allerede var opptatt av en koselig dansk familie, som vi var sammen med på hele turen. Fruen i familien var opprinnelig fra det området vi besøkte, men flyttet/flyktet til Danmark da hun var 2 år. I motsetning til de fleste vietnamesere som flyktet til andre land den gang krigen var over hadde hennes familie sørget for at barna lærte seg sitt morsspråk, så hun snakket flytende vietnamesisk.

Det «vittigste» med denne familien var forøvrig at søsteren til faren bor i Klimpenvegen på Hessa ! 🤭 De hadde vært i Ålesund mange ganger, og skal tilbake å feire 17 mai i år….. Så i en by men mer enn 10 mill mennesker (+ turister) setter vi oss altså inn i en bil der søstera til den ene passasjeren bor på Hessa !! Man kan jo begynne å lure 😁

Første stopp var pagode-besøk, noe vi faktisk har prøvd å få med oss de to gangene vi har vært i Vietnam. Ikke fordi vi er spesielt religiøse, men buddhismen er fremmed, og det er alltid interessant å oppdage hvordan andre praktiserer sin religion. Det vil ta alt for lang tid å «forklare» buddhismen, men nøyer meg med å fastslå at den er komplisert 😇

Etter pagode- besøket bar det ut på floden, den store floden. Mekong- deltaet er Vietnams «spiskammer». Her produseres det aller meste av risen Vietnam produserer, både til eget bruk og til eksport. Mesteparten av fisken fanges i deltaet og havområdene utenfor. Frukt, grønnsaker, you name IT !

Derfor er det krise for Vietnam at Kina har bygget svære demninger og kraftverk i sin del av elven. Som medfører mindre vann i elven, mindre liv i elven, og dette har store konsekvenser for de vietnamesiske bøndene og fiskerne i Mekong-deltaet.

Men, vi kom oss på elven i en liten passasjerbåt og besøkte 3 øyer som ligger i deltaet. Av en eller annen grunn er noen av øyene kun tillatt å besøke for vietnamesere. « No foreigners»! Vi skal ikke glemme at Vietnam var en kommunistisk ettparti-stat fram til 1986, så noen «rare» ordninger har de fremdeles ….🇲🇦🇲🇦🇲🇦 (Det eneste lovlige partiet i Vietnam heter fremdeles Kommunistpartiet, men landet forøvrig er ikke spesielt kommunistisk, i alle fall ikke slik vi oppfatter kommunisme ….) Den Sosialistiske Republikk Vietnam er det offisielle navnet på staten …, så da vet dere det !

Tilbake til Mekong-deltaet; Vi delvis gikk, delvis kjørte med en traktor med vogn, d.v.s. med plass til akkurat 8 personer rundt om på de 3 øyene. En opplevelse i seg selv, det kan jeg love….. Biltilsynet hadde fått apoplektisk anfall 🤪 Vi misunte nesten de som ble fraktet med hest :

Underveis var det selvfølgelig stopp både her og der. Vi besøkte en bifarm , fikk hilse på biene, og smakt på produktene de laget. Varm te med honning i 36 glohete grader….. helt greit !

Lunsjen var selvfølgelig vietnamesisk, og siden vi var i Mekong-deltaet var hovedvekten lagt på fisk og sjømat. Svære reker, muslinger, og ….. elefantørefisk ! (Her må dere bare google 🤔) …. En fisk som kun lever i Mekong-deltaet, og som er en spesialitet i dette området. Etter å ha spist det meste av fisken alene, kan jeg skrive under på at dette var en av de beste fiskemåltidene jeg har hatt. Grillet elefantørefisk vil jeg ha på menyen hjemme !

Noen timer ute på disse øyene går fort, og vi hadde en 2- timers kjøretur hjem. Men, en rotur i «mangrove- jungelen» fikk vi tid til. Ordet «stillhet» får en egen mening når man sitter i en slik flatbunnet båt, og det eneste man kan høre er at årene bryter vannet. Etter noen dager i Saigon er dette som manna fra himmelen for kropp og sjel. Forøvrig kun damer som ror båter i Vietnam, det samme var det også i Nord-Vietnam. Og, Mekong- krokodillene vi ble advart mot, og derfor streng beskjed om å ikke ha hendene utenfor ripa, de holdt seg heldigvis i hus denne dagen.

Jeg slutter her for denne gang. Klokka er nå vel 17.00, og i dag har vi vært på tur til Cu Chi-tunnelene og War Remnant Museum. Til kraftig ettertanke, og minner for livet. Vi får komme tilbake til de besøkene når «skriveånden» melder sin ankomst igjen. Nå er det er liten ettermiddagslur, og senere tur på byen og middag 😋😋😋

6/25 Cách Mang Tháng Tám, p.Bén Thành, Quân 1, Ho Chi Minh City – 5 februar kl 10.24

Mat og blomster …….

Gårsdagen var altså dagen/ kvelden for «street food», gatemat. De som ikke er helt innforstått med hva dette egentlig er så er det altså slik at de fleste større byer i Asia har sitt distrikt som er kjent for gatemat. Og gatemat er akkurat det det er, nemlig mat som tilberedes og spises på gaten. Ofte serveres maten fra mobile små kjøkken, kan også være at alt er montert på en liten scooter eller moped. man har ofte pitte små plaststoler å sitte på, og «bordet» er ofte litt større stoler…. da forstår dere tegningen 👌

Maten som serveres er genuint vietnamesisk ( i Vietnam, ja) og så fersk som den kan bli. I motsetning til hva noen tror, blir man ikke syk av gatemat ! Ferskere og friskere mat får man ikke, selv om omgivelsene kan virke fremmede og primitive. «Mattilsyn» finnes vel kanskje ikke, men det er det heller ikke behov for 😋

Ho Chi Minh – byen regnes som verdens «street- food hovedstad», og området som er mest kjent for sin gatemat heter «District 3». ( Byen er oppdelt i totalt 24 «District»). For å få med seg det beste av maten og stemningen bør man hyre inn en guide som er spesialist på vietnamesisk mat, og som kjenner til de beste stedene. Vi valgte et firma som heter « Street Food Man» som regnes som det beste, og vi ble ikke skuffet. Vår guide, som av en eller annen grunn kalte seg «Finn» var et oppkomme av informasjon og kunnskap om det vi spiste, og om Vietnam generelt, Saigon spesielt. Man går fra plass til plass og får servert forskjellige spesialiteter på hver plass. Ute på gata, selvfølgelig !

Under Vietnamkrigen (1957 – 1975) bygde amerikanerne store boligblokker til sine soldater i distrikt 3. Disse benyttes i dag som leiligheter, og gjennomsnittlig bor det 6 personer i hver leilighet. Totalt 8 blokker med 50 leiligheter i hver. Så på et forholdsvis lite området bor det knapt 2 500 mennesker i alle årsklasser. Nok ikke den standarden vi ville valgt, men folk var høflige, vennlige og virket å være glade for «besøk». Vi gikk opp, inn, ut og rundt en av blokkenE og fikk et godt inntrykk av hvordan folk hadde det hjemme 🙂

Til slutt, etter 4 timers vandring, spising og omvisning var vi klar for blomstermarkedet som egentlig er en liten bydel med små, trange gater i «District 10», vegg i vegg med «District 3»…..

Her selges det , ja blomster …, og ingenting annet. Vietnams nasjonalblomst er selvfølgelig lotusblomsten som man ser overalt.

Vi fikk prøve oss på bretting av lotusblomst, Yes bretting ja !

Ikke spesielt overraskende for undertegnede, men unge Saure viste seg å ha et medfødt talent for blomsterbretting !

Ansiktsmaske var obligatorisk på turen, selv om vi ymtet frampå om at norsk helsevesen sier at de ikke hjelper mot virus. De stolte mer på sitt eget helsevesen, tydeligvis. Har De hørt på maken ? 🤨🤨🤨

HCMC 4 februar 2020 kl 18.00

Dagene går fort i storbyen ……, men selv om varmen, det enorme folkehavet, og ikke minst trafikken, kan gjøre at man blir en smule «tomelumsk» i øverste etasje inne mellom, så er det ingen tvil om at opplevelsene overgår det meste. Opplever noe nytt hver gang vi snur oss.

Den gamle kona over her satt seg ned rett ved siden av oss for å slappe av og se om hun kunne tigge til seg noen tusen dong. Hun kjøpte også noen lodd i «Pengelotteriet» og solgte de videre med god fortjeneste 5 min etterpå. Gamle vietnamesiske damer er små…, veldig små. Hun her var krokrygget og samtidig veldig lita. Så veska hun «bar» på subbet i fortauet hele tiden. Vietnameserne lever livet sitt ute på gata ….. folk spiser maten sin på gata, de sover på gata, i alle fall tar de fleste « middagsluren» sin på gata. De rigger seg gjerne til opp på mopeden sin…, og der sover de godt 😀 Som ellers i verden; i en storby som HCMC, med godt over 10 mill. innbyggere, ser man mange forskjellige skjebner, ikke alle like hyggelige, men en ting kan man i alle fall si om de aller fleste vietnamesere; Det gode humøret mister de aldri… kan ikke unngå å tenke på den fortiden dette landet har opplevd med okkupasjoner og maktmisbruk fra kinesere, franskmenn og amerikanere. Likevel, her er alle velkommen, og det viser de med all tydelighet. Smilet sitter lett i ansiktet på en vietnameser, og de smiler med hele ansiktet, det er ikke bare en «tvungen» bevegelse med leppene 😬

Gårsdagen og dagen i dag, så langt, har vi gått og gått ……og gått. Vi har vært på Vietnams største marked, Ben Thanh, vi har vært i 49 etasje på verdens 5 høyeste bygning, Bitexco Financial Tower, vi har besøkt Saigons Central Post Office som ligger omtrent vegg i vegg med byens katedral, Notre Dame. Både postkontoret og katedralen er bygget av franskmennene på slutten av 1800-tallet, og er «arkitektoniske vidunder». Og, vi har spist god vietnamesisk mat. Verdens beste etter min mening ! Både Com Tam, Bun bo hue og Bun rieu har gått ned på høykant. Og når vi om en halvtime blir hentet for å bli med på en 4- timers «tour» der vi skal spise «Street-food» blir nok utvalget av retter utvidet ytterligere. En av de store opplevelsene da vi var i Hanoi for 2 år siden var nettopp en slik kveld med «Street -food». Vi gleder oss 😋😋😋

Da var vi tilbake fra «Århundrets mat-/ og opplevelsestur» i District 3. Med en fantastisk kunnskapsrik guide, og mat man bare kan drømme om, laget mens vi så på, og spist ute på gata omgitt av tusenvis av «streetfood- restauranter», og folk i alle sjatteringer, ble det en opplevelse for livet. Det får vi komme nærmere tilbake til neste gang. Nå avslutter vi dagens blogg med noen bilder fra dagen i dag. God natt, alle sammen 😴😴😴

Saigon Central Post Office
Notre Dame Cathedral

Ho Chi Minh City 3 februar 2020 kl 07.45

Da har vi sovet den første natta i HCMC, og som dere ser at klokkeslettet dette er skrevet så har jet-leg’et slått inn for fullt, iallfall for meg.🤪

Sovet som en stein, men også lys våken kl 06.00

Vi kom hit i går midt på dagen etter en reise fra Oslo som gikk akkurat som planlagt, 3 timer på flyplassen i Singapore var akkurat passe. Forøvrig en flott flyplass, men flyplasser er nå flyplasser, uansett.

Situasjonen rundt viruset gjør jo at vi ikke ser ansiktene til alle vi treffer, flere enn normalt bruker ansiktsmaske, men vi satser foreløpig på håndvask og god hygiene 😀

Vi ble hentet på flyplassen som avtalt, og kjørt til leiligheten vi har leid. Ligger midt i byen, i «District 1», men i et lite smug uten trafikk, og stille og rolig. Ikke lett å finne slike plasser i denne byen. Trafikken og folkemengden er jo overveldende, men det visste vi jo fra før. Vi synes kanskje at Hanoi var enda verre…………vi opplever faktisk at biler og mopeder respekterer rødt lys, det gjorde de absolutt ikke i Hanoi.

Gårsdagen gikk med til å bli kjent i nabolaget, drikke kaffe på gata, og ikke minst en utsøkt vietnamesisk middag på «Cyclo», en liten familierestaurant rett over gata der vi bor. «Mor» laget en fantastisk hjemmelaget vietnamesisk 10-retter for oss begge, og og god og mette forlot vi henne og hennes lille datter …… 100kr fattigere🤭 Det blir nok vårt stamsted i HCMC.

Snart er det på tide og vekke mitt reisefølge og starte dagen for alvor. Ingen store planer i dag, men et tidlig besøk på Vietnams største ute – marked blir vel første stopp. En tur opp i HCMC’s høyeste bygg har vi tenkt oss. Kanskje en tur til Reunification Palace og Postkontoret også. Begge deler er svært berømte bygg i HCMC. Vi tar det som det kommer …..

Avslutter med noen snapshots fra gårsdagen 👌

Vietnam / Kambodsja februar 2020

«Vinterens vakreste eventyr»

Ja, da nærmer det seg raskt vårt neste eventyr, 3 uker i Sør-Øst Asia med sol, varme, byliv og strandliv, og litt «Corona» (viruset, altså)

Satser på å oppdatere her underveis, så dere får bare følge med. Avgang Vigra fredag kl 18.30, noen timers søvn i Oslo, og videre til København, Singapore og Ho Chi Minh City lørdag morgen. Framme i HCMC søndag kl 11.00 (lokal tid, kl. 17.00 her hjemme). I HCMC har vi leid en leilighet midt i «District 1», og hvis vi passer oss for motorsyklene, så ser vi fram til 7 herlige dager i storbyen med utflukter til Mekong-deltaet, «food-tour» og mye annet.

Etter en uke i HCMC drar vi videre til «paradisøya» Phu Quoc i Siam-bukta, soling, strand og god mat. 14 februar drar vi til Kambodsja, nærmere bestemt til Siem Reap og Angkor Wat. En gammel drøm om å se Angkor Wat går dermed i oppfyllelse.
17 februar skal vi kjøre (som passasjerer) fra Siem Reap til Phnom Penh, en reise på ca 6 timer, og da blir vi i Kambodsjas hovedstad fram til hjemreisen den 21 februar.

Vi går ut fra at alt går som planlagt, og gleder oss vilt ! 🙂

pjimage

En førjulshelg i Berlin

BERLIN 12-15.12.2019

Ved Breitscheidplatz

En liten tur til Berlin fikk vi tid til i desember 2019. Og, det ble også virkelig en «juletur»… Berlin var pyntet til Jul, og hvilken pynting! Dette med julepynt, julemarked, julestemning, jul-meg-her, og jul-meg-der, det er virkelig noe tyskerne kan. Hvor lang tid i forvegen de begynte å pynte til Jul aner jeg ikke, men de ble iallefall ferdig …..

Første dagen i Berlin gjorde vi det vi bruker å gjøre i store byer ; Vi går ! ..og går !! 16,5 km ble det til slutt, og da hadde vi faktisk vært innom utrolig mye. Julemarkeder er det praktisk talt overalt, så det behøvde vi ikke gå langt for å finne. 3 minutters spasertur fra hotellet vårt, Steigenberger hotell, var det nærmeste. Og ikke hvilket som helst marked heller. Julemarkedet på Breitscheidplatz ved siden av Gedãchtniskirche var som de fleste julemarkedene fylt opp med mat og drikke, i tillegg til «alt» annet. Ikke minst er «Glühwein» svært populært. Altså gløgg, med litt forskjellig oppi…….
Det som gjør dette markedet litt utenom det vanlige er spesielt to ting. Kirken like ved, Gedãchtniskirche (eller Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche, som er et offisielle navnet) ble bombet under 2 Verdenskrig, og står i dag nærmest slik det sto etter krigen. Bare det aller nødvendigste er restaurert, og klokketårnet f.eks. står akkurat slik det sto da krigen var slutt. Det var også på dette julemarkedet en terrorhandling skjedde 19 desember 2016. En kapret trailer kjørte rett inn i julemarkedet fullt av folk, og 11 stykker omkom. Var litt merkelig å gå her og tenke på det som skjedde for nesten nøyaktig 3 år siden………………………………

  • Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche

Dag nr 2, lørdag, var været ikke særlig innbydende for mer spasering, så vi bestemte oss for 2 ting; Et besøk i Berlin Zoo (Europas største dyrepark), og en 2.timers «hop on/hop off» busstur. Det angret vi overhode ikke på. Disse «hop on/hop off»-bussene i større byer er en genial måte å komme seg rundt og se ting og tang vi ellers ikke ville fått sett.

Været, og årstiden, selvfølgelig, gjorde at besøket i zoo ble litt «redusert» i forhold til hva det ville ha vært en strålende varm sommerdag…, men mange av dyrene var likevel ute, og de fleste av de som ikke var ute, var inne 🙂 Så, ett par timer på zoo gikk fort unna, inkludert kafe-besøk…

To dager i en storby går fort unna. Vi må nok tilbake senere og få med oss mer, kanskje på en annen årstid. Berlin er absolutt en by man bør få med seg, og alt får man ikke sette og opplevd på 2 dager …, så det ligger an til en vår/sommer/høst-tur ved en senere anledning.

Det var Berlin, neste lille utflukt er 3 uker i Vietnam og Kambodsja, og avreise dit er bare 32 dager til … 31 januar forlater vi Ålesund for store opplevelser i Sør-Øst Asia. For 3 år siden besøkte vi nordlige delen av Vietnam, denne gangen er det den sørlige delen som er så heldig å få besøk av oss. Ho Chi Minh-byen og strand/- og ferieøya Phu Quoc står på programmet i Vietnam. Deretter bærer det videre til Kambodsja, og Siem Reap og Ankor Wat, før de siste dagene blir tilbragt i hovedstaden Phnom Penh. Så, følg gjerne med på denne bloggen i februar så dukker det sikkert opp ett og annet ………………………. 🙂

Phnom Penh