Arkiv for ‘Travels’

Travels around the world

IRoHa Garden Hotel &Resort, fredag 21 februar

Hjemreise …… og siste blogg- innlegg

Bare en kort, avsluttende, epistel på siste dagen av vår fantastiske reise. Om få timer er det transport til flyplassen her i Phnom Pehn, fly ett par timer til Singapore, og deretter en litt lenger flytur til København. P.g.a. tidsforskjellen lander vi faktisk på Vigra ganske nøyaktig ett døgn etter vi forlot Phnom Penh, men i realiteten har det nok tatt noen timer mer. Det har vært en reise fylt med opplevelser, nesten daglig. Vi har vært utrolig heldige med valg av hotell, og det siste vi har bodd på, dette her i Phnom Penh, er ikke noe unntak. IRoHa anbefales varmt til alle som har tenkt seg til denne fantastiske byen. Makan til betjening kan umulig finnes andre steder, uten jeg skal si det for sikkert, for folket her i Kambodsja er kanskje det hyggeligste vi noengang har møtt. Optimistiske, glade, positive, hjelpsomme …… you name it ! De vet ikke hva godt de skal gjøre for deg, og her på hotellet fikk jeg selv merke dette de to siste dagene da magen ikke var helt seg selv ,……. og nei; Ikke p.g.a. frityrstekte kakerlakker og edderkopper 😂😂😂 Betjeningen, da fortrinnsvis kvinnelige kambodsjanske skjønnheter, sto på pinne for meg nesten døgnet rundt, jeg led absolutt ingen nød 😀 Men, hovedæren for det må nok likevel tilskrives mitt reisefølge, the best there is 🥰🥰🥰 Takk, Marit 😍

Så da passer det godt å avslutte for denne gangen med en avslappende «Parvati -Marit» utenfor Silver Pagoda 👌 (på toppen av hode ser dere faktisk spiret på «Silver Pagoda». Tusen takk til dere som fulgte oss på turen 🤩

លាហើយប្រទេសកម្ពុជា – FARVEL KAMBODSJA
Tạm biệt việt nam – FARVEL VIETNAM

Phnom Penh, onsdag 19 februar

Kongelige bygg, og grusomme krigsforbrytelser

Etter å ha vært på ferie i snart 3 uker, uten antydning til helseproblemer slo magetrøbbel inn i dag. Så det blir en kort epistel i dag, dere får heller se bilder, og lese det som står der.

Royal Palace
Royal Palace og Silver Pagoda

Genocide Museum, heter det i dag. «Folkemord-museet», tidligere Røde Khmers fengsel. Jeg kommenterer ikke all verden, lar bildene tale for seg …..

Siste stopp var Killing Fields, retterstedet for Røde Khmer. Over 20 000 lik er funnet i massegraver her. Noen er oppgravd, noen ligger der fremdeles. Disse ble slått ihjel på de mest bestialske måter. Spade, øks, kniv, sabel etc.etc.

Legger inn bilder under her. Utvid gjerne bildene, da kan dere lese hva som står på skiltene …..

Rom/suite nr 18, iRoHa Garden Hotel & Resort, tirsdag 18 februar

Byvandring og dans ……..

Phnom Penh ligger der elvene Mekong, Tonlé Sap og Bassac møtes. Og «riverside», langs Tonlé Sáp er liksom byens utstillingsvindu. På mange måter. Her er det åpent langs elven, og vi kan se langt avgårde, båten trafikkerer elvene, opp og ned, store og små. Og her er altså «riverside, eller Presh Sisowath Quey som gaten langs elven heter. Langs promenade, eller maks 2 minutt å gå fra promenaden, finner vi mange av de mest kjente landemerkene i Phnom Penh. «Silver Pagoda», Royal Palace, nasjonalmuseet, og Wat Phnom for å nevne noen.

Langs elvebredden.

Stort sett oppholdt vi oss i dette området i dag, bortsett fra i morges da vi besøkte «Russian Market» ( har ingenting å gjøre med Russland, forøvrig), og sent i kveld da vi overvar en helt utrolig flott danseforestilling på Nasjonalmuseet. Dessverre var den berømte restauranten/baren/hotellet «FCC» stengt for oppussing, og åpnes nok ikke før neste år. Så vi får ha tilgode å besøke denne legendariske bygningen der utenlandske krigskorrespondenter slukket tørsten under Vietnam-krigen.

FCC PHNOM PENH

Det har vært en lang dag, og enda lenger blir den vel i morgen da vi skal på skikkelig tur. Ikke alt blir nok like hyggelig når vi bl.a. skal besøke Dødsmarkene(Killing Fields) og Folkemord-museet ( Genocide Museum). Men, å besøke Kambodsja uten å besøke disse minnesmerkene fra en tid da en av de verste despotene i historien var på god vei til å ødelegge en hel nasjon, det er uaktuelt for vår del.

Som sagt, lang dag, forfatteren er trøtt, og synes i grunn han har skrevet nok for i dag 🤪 Bare en ting; Danseforestillingen vi var vitne til i kveld var en opplevelse vi vil leve lenge på. En fantastisk historie ble fortalt fra scenen i løpet av 70 minutter. Gå ikke glipp av dette om du skulle havne i Phnom Penh ,….. og hvorfor ikke ? Fantastisk by !!!

Da avslutter vi for i dag med diverse bilder fra dagens gjøremål. Er wifi’n i godlune får jeg kanskje også lastet opp en videosnutt helt til slutt. Fra avslutningen av danseshowet.

iRoHa Garden Hotel & Resort, mandag 17 februar 2020

«On the road again» …..

Reiseruten idag…. knapt 5 timer er kun kjøretid…….men, heldigvis tok vi oss flere pauser på turen, lunsj, kaffe og diverse nødvendige ærend. Så det tok oss vel 6 timer totalt å flytte oss fra nord til sør.

Først; å kjøre på landeveien i Kambodsja betyr store overraskelser, og ikke minst mosjon for lattermusklene…. det er helt utrolig hva man kan være vitne til. Ting som for oss virker helt sinnsykt er helt normalt her. F.eks. at en familie eier en 123 kubikk Honda lett motorsykkel, men har 4 barn. Skal hele familien forflyttes så er det bare en mulighet, nemlig 6 stk på sykkelen. 6 har vi kun sett en gang, 4 og 5 ser man hele tiden. Og alt annet fraktes på denne sykkelen. Da mener jeg ALT ! 125 kubikk sykler,og under, har ikke krav til sertifikat i Kambodsja, og enda «bedre»; ingen aldersgrense ! En 10-åring som så vidt når ned til pedalene er ikke noe særsyn. Bare i løpet av en liten røykepause langs veien tok Marit bildene under her :

Mor og datter, mor og datter og bestemor…. resten av ungene var nok på skolen, og midt i ris-innhøstingen var nok far på rismarkene.
Når en liten motorsykkel tar 6 personer tar jo en liten lastebil lett 30 personer, munker på vei til Phnom Penh i 100km/t.

Omtrent midtveis på turen tok vi inn på gamleveien mellom Siem Reap for å se landets eldste bro som fremdeles er i bruk. Ingen kan med sikkerhet si nøyaktig hvor gammel broen er, men på grunnlag av statuene og skriften på broen mener man den er bygget i «Angkor-perioden»,nærmere bestemt mellom 1180 og 1220. Et imponerende byggverk, i dag kun brukt av motorsykler og gående.

Innom et lite marked var vi også…….. her selges det frukt, og frityrstekte …………. insekter !!🤭 I alle varianter, typer og fasonger. Skorpioner, edderkopper og noe som lignet på kjempesvære kakerlakker. Jeg spurte ikke hva det var 😁, og vi kjøpte ingen 😬

….., og noen småfugler 😬

Vel, etter hvert ankom vi storbyen med sine vel 1 mill innbyggere. Trafikkork overalt, som normalt, men vi ankom vårt lille krypinn i 15.00-tiden, og her har vi faktisk vært siden. Hatt oss en god middag, og hilst på betjeningen, de er som vanlig i Kambodsja helt overstrømmende hyggelige. Og veldig lett å komme i kontakt med, det gjelder de fleste kambodsjanere. Utrolig hyggelige 😁

Vår stue, og nederst bassenget.

30 m2 balkong, helt for oss selv 🤪

For ikke å glemme at vi har vår egen huskatt ! Som de fleste kattene i Kambodsja; uten hale. Løper rundt i hagen og fanger frosk, som han (selvfølgelig) kommer inn med, og lager et svare spetakkel 😂😂😂

Etter middag ville vi bare slappe av på «rommet», og mens vi spiste hadde betjeningen vært innom og lagt igjen «presanger»….. en flaske vin, roseblader, litt «godis», og nye slåbroker på senga 👌👌👌 Det er vel et tegn på at det er på tide å komme seg til køys …..

Vi har noen spennende dager foran oss i byen som er blitt kalt «Østens perle», og vi begynner i morra tidlig 👍

Siem Reap, Søndag 16 februar 2020

Angkor, Angkor Wat, Ta Prohm, Angkor Thom, Royal Palace, Bayon Temple,

Kl. 06.45, og solen stiger over horisonten. Angkor Wat til venstre.

Så var dagen kommet da vi skulle en av verdens største underverker, hittil i år (2020) besøkt av ca 290 000 mennesker. Så mange var der ikke kl 06.00 da vi forsiktig beveget oss inn i dette «universet», for det er nesten et eget univers dette området. Vi beveget oss forsiktig fordi det selvfølgelig var bekmørkt, og vi fulgte lyset fra lommelykten til vår eminente unge guide. Så ble det etterhvert litt lysere, vi kunne skimte konturene av «noe» lenger framme. Så kom sola over horisonten og vi følte vel nesten at vi var vitne til et «lite mirakel» da Ankor Wat etterhvert kom til syne, og vi fikk se med egne øyner hvorfor millioner av mennesker besøker dette stedet hvert år. Ja, det var magisk å se himmelen forandre farge etterhvert som sola steg, men det mest magiske var likevel Angkor Wat.

Bare for å presisere; Ankor er området her, og Ankor Wat er bare ett av totalt 300 templer på området som altså heter Angkor, er ca 200 km2, selv om det finnes templer så langt som ca 50 km fra «sentrum. Ta Prohm ( der «Thomb Rider» ble innspilt) og Bayon Temple er to andre berømte templer. Vi besøkte også disse. Jeg skal ikke prøve å fortelle historien bak Angkor, men det er en fascinerende historie, det kan jeg love. Opprinnelig bygget opp en en konge for ca 1000 år siden som et hinduistisk område, og som et minnesmerke over seg selv. Etterhvert som nye konger kom til ville jo ikke de vært dårligere, så de bygget også templer til minne om seg selv. På 1600-tallet skiftet religionen fra hinduisme til buddhisme i «Khmer-riket», og noen av templene er «modifisert», men det aller meste er fremdeles hinduistisk. Sanskrit er skriftspråket som er inngravert i de forskjellige templene.

Kan ikke helt dy meg for å nevne litt om «Khmer-riket»…… i disse dager er det jo så viktig å ta vare på egen kultur, og vi har vel kanskje en tendens å tro at alt «vårt er best»(?) Mens vi i Skandinavia var vikinger hadde man i Østen en kultur som varte fra ca år 800 til midten på 1400-tallet. Dette folket var «Khmer-folket», og de regjerte i store deler av Thailand, Laos, Kambodsja og mindre deler av Vietnam. Angkor var hovedstaden i dette riket fram til 1431. Satelittbilder viser at Angkor var den største «før-industrielle» by i verden, større enn dagens New York 🤔 Her bodde det ca 1 mill mennesker, mange høyt skolerte, de hadde universiteter, og de drev et landbruk som var mye mer «sofistikert» enn dagens Kambodsja (av forskjellige grunner … )

På samme tid ca 400 000 i London. Setter ting litt i perspektiv….. Forøvrig; Dagens «kambodsjanere» er khmer, og både folket og språket er khmer.

Litt forskjellig vi så og opplevde idag……. det var varmt etter hvert, veldig varmt. Nedre til høyre har Marit og vår utmerkede guide tatt en pust i bakken ……. i skyggen 😃

I morgen er det nye opplevelser på gang. Da drar vi videre i bil ca 6 timer til dagens hovedstad i Kambodsja, Phnom Phen. Byen som overtok som hovedstad etter Angkor i middelalderen.

Det får være bra med «historietime» fra Angkor for denne gang, men vi er blitt håpløst forelsket i Siem Reap, Ankor, og ikke minst det fantastiske folket som bor her. Med tanke på hva mange av disse har gjennomgått for ikke veldig mange år siden er det bare å bøye seg i støvet for «Khmer-folket». Få av oss kan i våre villeste fantasier innbille oss hva mange har opplevd i livet. Historiene er grusomme og bestialske……., og mange !!! Vår guide så nok at vi sperret opp øynene da han fortalte at han i sin barndom måtte spise rotter de fanget på rismarkene …… før vi fikk spurt kom han med svaret :» Hva skulle vi gjøre ? Legge oss ned og dø ? Det fantes jo ikke mat !»

Så….. farvel til Siem Reap for denne gang, farvel til verdens beste tuk-tuk sjåfør, «Kong», farvel til de fantastisk ansatte på Udaya Residence, farvel til alle handikappede (pga landminer) som aldri ga opp, og i dag driver egen business med håndtverk og souvenirer , som musikere og artister rundt om i byen. Jeg har sjelden vært så imponert, og rørt, som når vi traff disse.

Vi fikk tid til en liten «tuk-tuk tur» i denne fantastiske byen før vi til slutt fant veien hjem, en liten avskjedsdrink, og rett i senga 😴😴😴

ខូស, អាយ។ អាយ។ ស៊ី

Udaya Residence, Siem Reap, lørdag 15 februar kl. 22.56

Gastronomiske opplevelser ….. «Fine dining»

Selv om vi faktisk skal stå opp midt på natten for å få med oss soloppgangen ved Ankor Wat får vi koste på oss noen ord og bilder fra kveldens store opplevelse; 8-retters middag på «Embassy», https://www.embassy-restaurant.com/

Et ganske unikt «prosjekt», egentlig. To tvillingsøstre «The Himsan Twins» har gått sin læretid hos flere berømte Michelin- chef’er i Frankrike. Men, i stedet for å fortsette sin karriere der valgte de å åpne restaurant i hjembyen Siem Reap. Nå regnes de for å være blant det ypperste av kokker i Asia. Arbeid for kvinner er en utfordring i Kambodsja, de aller fleste, om de i det hele tatt har jobb, arbeider ofte under lite tilfredsstillende forhold, med lønn deretter. Mange forskjellige organisasjoner arbeider for at kvinner skal komme seg ut i «skikkelig» arbeid, og tvillingsøstrene ansetter kun damer…. i hele restauranten ! Sjelden har jeg vel vært «omkranset» av så mange skjønnheter 😜

Vi tilbragte 3 timer der i kveld, og jobbet oss gjennom 8 retter 🤪

Litt stas var det da den ene av søstrene kom til bordet vårt etter at vi hadde avsluttet måltidet. Med en personlig gave som takk for at vi besøkte restauranten. Unge Saure måtte jo bare takke tilbake, og fikk også gitt uttrykk for at menyen var svært bra «balansert» …… Det var da mitt kjære reisefølge fikk problemer med pusten, og fikk akutt latterkrampe 🤨 Men, det er vel slik med folk som ikke er vant til «fine dining». Jeg har nemlig sett på så mange «kokkeprogram» på TV at jeg vet at «balance is everything». Trøster meg med at Fru Chef nikket anerkjennende til min «observasjon»😋

En kulinarisk opplevelse av den helt store sorten var det uansett.

Restaurantens «story» til venstre, og menyen vi spiste til høyre. Personlig signert av tvillingsøstrene 👌

Nå……; Lallings, opp om 4 timer…… Ankor Wat venter 😴😴😴

Siem Reap, 15 februar 2020

Smarte rotter, og masse tuk-tuk …….

Jada, vi har funnet ut at transportmiddelet i Siem Reap er tuk-tuk ! Ingenting annet. Billig, sikkert (?), og litt spennende. Tuk-tuk er altså en moped/scooter påmontert en «passasjervogn». Plass til max 4 personer.

Og, det har blitt noen km med tuk-tuk i dag. Tror t.o.m. Marit koser seg i vogna 🤪 Etter nydelig frokost på hotellet tok vi tuk-tuk til sentrum, en km eller to.

Litt soling ved bassengkanten etter bytur. Det ble ikke lenge……. gikk inn da solkremen begynte å koke på brystet 😇
Gikk ikke helt upåaktet hen at det var Valentine’s Day i går. Regner med de rydder opp i løpet av dagen 🤔

Tilbake på hotellet etter noen timer på by’n husket jeg plutselig på at jeg hadde lest noe om rotter og landminer i Siem Reap….., og etter litt googling fant vi ut at det stemmer. Som ett av flere land der landminer etter tidligere konflikter er et kjempeproblem, er Kambodsja med i en organisasjon som kaller seg ; APOPO, http://www.apopo.org

Denne organisasjonen trener opp rotter til å finne landminer, og deretter blir disse destruert. Dessverre en nesten håpløs oppgave …… Bare i Kambodsja er det idag ca 6 mill landminer ute i terrenget. 19 000 kambodsjanere er drept av landminer siden konflikten endte, Pol Pot og Røde Khmer ble avsatt, i 1997. Lenger er det ikke siden disse «uhyrene» massakrerte 1/4- del av landets befolkning….. Det er mange som ikke har mye å være stolte over når det gjelder sin befatning med massemorderen Pol Pot. Uten å gå i detaljer kan nevnes to sterke motpoler; Både AKP i Norge, og verdens «politimester» USA støttet Røde Khmer-regimet… lenge etter at det var godt dokumentert hva som skjedde med befolkningen. AKP støttet dette grusomme regimet også etter at det ble styrtet i 1997.

Det var historien…… men denne perioden ( pluss det fakta at Kambodsja var en del av Vietnam-krigen fram til 1975) har altså medført at man i dag, i 2020, fremdeles har et kjempeproblem med landminer…… de aller fleste laget i Russland, Kina og USA.

Russiske landminer med 240 g eksplosiver, laget for å skade, ikke drepe. Går man på en slik mister man alt under kneet.

Vel…… tilbake til rottene. Tanzania er et annet land som har store utfordringer med udetonerte landminer. Og det «morsomme» er at det er rottene fra Tanzania man bruker til minerydding, over hele verden, inkl. Kambodsja. De er «dødssmarte», lette å temme og letter å lære opp. Dessuten er de tunge (ca 1,5 kg )men likevel ikke tunge nok til at de detonerer minene). Vi fikk hilse på rottene, og vi fikk se de under arbeid. Mildt sagt imponerende når man vet at alt de fikk i «premie» var banan og nøtter 😀 Men, de har fram til i dag funnet over 7000 landminer, og sannsynligvis reddet mange liv.

Den eldste, vel 4 år, rotta på senteret. Funnet mange miner, og reddet mange liv.

Etter denne meget lærerike timen på dette senteret bar det «hjem» med tuk- tuk’en gjennom byen og til residensen på andre siden av byen.

Avslutter dagens epistel med noen blinkskudd fra fruen. Dekorasjonen øverst til venstre er laget av frukt…vannmelon, mango og papaya 😳

Udaya Residence, Siem Reap, fredag 14 februar

Nytt land …….

Da har vi i løpet av dagen krysset grensen mellom Vietnam og Kambodsja, og første stopp er altså Siem Reap i det nordlige Kambodsja. Her bor det vel 200 000 mennesker, og den største næringen her er, uten konkurranse; turisme !

Selvfølgelig p.g.a Angkor Wat som ligger noen kilometer nord for byen. Egentlig er Angkor Wat bare det største tempelet på dette enorme området, som kalles Angkor. Bygget for ca 1000 år siden, opprinnelig som en hinduistisk helligdom, etter hvert overtatt av buddhistene. Det er også Kambodsjas nasjonalsymbol, og desidert største turistattraksjon. Dit skal vi grytidlig søndag morgen, opp kl 04.00 for å få oppleve soloppgangen fra Angkor Wat 🙄

Men, det var dagen i dag ….. Forlot Phu Quoc kl 10.50, og etter en lang mellomlanding i HCMC satte vi oss på flyet til Siem Reap kl 16.15, og ankom Siem Reap en time etterpå.

Med lounge-tilgang går ventetiden raskere 😃

Vi har ikke sett annet av Siem Reap enn det vi så på turen fra flyplassen til hotellet. 30 minutts tur med tuk-tuk… Ny opplevelse, det 😬 Men, hotellet vi bor på er i alle fall helt fantastisk bra, med ubeskrivelig hyggelige folk.

Tuk-tuk transport, flott suite, og i morgen må bassenger testes 👌

I kveld har vi spist nydelig «Khmer-mat» i hotellets restaurant, og Svein har testa dusjen i «friluft»….. også med badekar 😂

Da er det snart lalletid her… man blir trøtt av reising. Hva morgendagen bringer vet vi lite om. Vi har en «middagsavtale» kl. 20.00 Før den tid blir det nok byvandring, og andre sportslige aktiviteter 🤨

Vi snakkes 👍

Dusit Princess Moonrise, Phu Quoc, torsdag 13 februar 2020

Rundtur på øya …..

Undertegnede måtte bare bite i det sure eplet i dag, og nøye seg med å se på mens andre badet og koste seg i sjøen. Tror ikke forkjølelsen har godt av bading i dag…., men dusjing blir det straks !🤪

Så i stedet for strandliv ble det rundtur på øya sammen med verdens kjekkeste sjåfør/guide. Forøvrig i et meget respektabelt kjøretøy 😀

Første stedet vi besøkte var fiskelandsbyen Xa Ham Ninh på «andre» siden av øya. Der handler det aller meste selvfølgelig om fisk, og andre skapninger som lever i havet.

Til venstre over ; «Tørket sjøagurker « 🤔🤔🤔 De er 10 ganger så store i virkeligheten, men her er altså det tørkede varianten. Til høyre nederst er det tørkede padder, og nei !!!!! Vi smakte ikke 🤭


Vi har vel ikke besøkt et eneste sted i Vietnam uten å besøke et tempel eller pagode. Heller ikke på Phu Quoc, Sør- Vietnams største og viktigste zen- tempel, . Thien Vien Truc Lam. Om ikke annet så har de i hvertfall en utrolig flott utsikt fra dette tempelet :

Forøvrig spiste vi lunsj ved tempelet, tilberedt av munkene, til den nette pris av ingenting 😀 Buddistmunkene er jo vegetarianere, så de serverte oss nydelig vegetarisk «pho».

De to store eksportvarene fra Phu Quoc er fiskesaus og pepper….., og vi besøkte både en pepperfarm, fikk kjøpt førsteklasses pepper ( som ikke må sammenlignes med den vi kjøper hjemme), vi lærte faktisk en del nytt om pepper, pepperfrukten og pepperdyrking. Deretter bar det avgårde på et kort besøk på en av de 100(!) fiskesaus-fabrikkene på øya. Fiskesaus er basis for nesten all mat i Vietnam, og egentlig i Østen forøvrig. Viktigere enn salt og pepper for oss. Og, den beste fiskesausen kommer fra Phu Quoc, det er oppleste og vedtatt. Hvis noen husker « Vedde-lukta», så har dere en pitte liten anelse om hvordan det luktet på fiskesausfabrikken 😂

Et sted vi egentlig ikke hadde planer om å besøke, men som vi likevel var innom i dag var «Coconut Prison». Et fengsel opprinnelig opprettet av franskmennene på midten av 1940-tallet, men fra 1953-1973 var det fengsel for kommunister og Vietcong. Den amerikanskstøttede Sør-Vietnamesiske regjeringen brukte fengselet som interneringsleir for alle kommunister, eller alle de mistenkte var kommunister.

Her fikk de full anledning til å bruke sin fantasi, og torturere fangene på de mest grusomme og bestialske. Det var ikke måte på hva fangene måtte gjennomgå, og dette vises svært troverdig i de forskjellige utstillingene i fengselet. Fram med Google, og søk på «Coconut Prison» !🤔

Prøver å unngå å skrive altfor langt og altfor mye 😳 Blir jo ingenting å fortelle når vi kommer hjem da 😃

I morgen forlater vi Phu Quoc og Vietnam og er klar for nye eventyr i Kambodsja. Siem Reap først, og deretter hovedstaden Phnom Pehn. Mandag skal vi kjøre 6-7 timer mellom disse to byene ( som passasjerer, ja 😬)

Så da sier de to under her ; «Hẹn gặp lại, việt nam». …. neste gang vi gir livstegn fra oss er fra Siem Reap, Kambodsja !

Phu Quoc, 12.2. 2020

Cable-car, snorkling, bading, båt-tur, og soling ……😎

«Ananas-øya» …. Pineapple Island. Om det faktisk vokste ananas her fikk vi ikke sjekket.

Da går også denne dagen mot slutten, og for en dag det har vært ! Helt på sørspissen av Phu Quoc er det en merkelig og unaturlig tema-park som av en eller annen grunn er «italiensk», en hel «italiensk» landsby er bygger opp her. Men, her er også starten på Hon Thom Cable Car. Åpnet i 2018, og er verdens lengste kabelbane. Går fra sørspissen av Phu Quoc, innom flere små øyer før den ender på en av disse småøyene som jeg ikke husker navnet på. En stor opplevelse å bli fraktet slik en halvtimes tid flere hundre meter over havet på enkelte steder.

Litt refleks her og der, men det var ikke til å unngå inne i «the cabin».

Etter en halvtime i tau/kabelbanen var det klart til å klatre ombord i båten vi tilbrakte resten av dagen i. D.v.s. når vi ikke var innom flere av de, mildt sagt, fantastiske strendene. Palmesus og bølgeskvulp….. snorkling på korallrev og deilig sjømatlunsj ombord. Fikk servert skalldyr og muslinger jeg fremdeles ikke aner hva er. Men, sabla godt var det, uansett.

Vår franske venninne her var nok litt skeptisk, ikke alle som ville prøve disse grillet, men jeg kan trøste med at det smakte fortreffelig.

Legger inn endel bilder under her fra dagens opplevelser. I morgen er siste dagen på «paradisøya» i Siam – bukta. Fredag morgen drar vi videre til Kambodsja og Siem Reap. Det gleder vi oss vilt til, å få oppleve Angkor Wat har lenge vært en drøm.

Men, først skal vi på biltur på øya i morgen, bl.a. et besøk i en liten fiskelandsby, og litt soling og bading på øyas vakreste strand, Sao Beach.

Den vanlige «AC-forkjølelsen» har dukket opp hos undertegnede, ikke særlig lurt i disse tider, men holder den under kontroll, foreløpig 🤪 For ikke å snakke om at varmen og sola har hatt sin innvirkning på kroppsfargen til en, på forhånd, vinterbleik sunnmøring. At jeg er «mahogni-brun» er nok en overdrivelse 😎😎😎

Da avslutter vi dagens epistel med noen snap- shots fra dagen i dag 👍

Fra terrassen kl 18.00 i kveld

Hilsen oss to :