27.6.18 Tur til El Far, Rupit i Pruit, Camprodon og Beget

Sammen med våre gode Lloret-venner fra Haugesund, Geir & Wenche leide vi oss bil denne dagen, og tok en tur i innlandet. Til byer vi har vært i tidligere, men ikke mindre interessante eller spesielle av den grunn. Å ta seg en dagstur rundt i Catalonia er vel verdt noen timers kjøring. Landsdelen byr på en fantastisk variert natur som jeg aldri får nok av. Og, alle disse middelalderbyene som knapt er forandret på 5-600 år er jo bare en opplevelse i seg selv. Som f.eks. Rupit og Beget der folk bor og virker i dag, i hus som er bygget på 14-15 og 16-hundretallet. «Anno 1412» står det på det eldste huset i Rupit ! Som er beboelseshus den dag i dag.

Så, OK, her er en del visuelle inntrykk fra dagsturen 27.6.18 :

Da er det på tide å avslutte denne reisebloggen … og jeg håper dere har fått et lite inntrykk av hvordan vi hadde det disse 3 ukene på landeveien i Spania. For egen ( og Marits ..) del kan jeg vil si at dette er noe vi aldri vil angre på. En fantastisk tur som gikk knirkefritt, og (nesten) helt etter planen. Vi har sett og opplevd mye, men det er forsåvidt en befrielse å vite at vi ikke har sett alt Spania har å by på. Det er fremdeles deler av dette fascinerende landet vi enda ikke har besøkt …..

Til slutt; Vi har ikke glemt at vi bor i et vakkert land selv også, og jeg lar et bilde av Florø(?) med Nordfjord i bakgrunnen, illustrere dette. Tatt fra KL1327 på vei mellom Amsterdam og Ålesund, om kvelden lørdag 30 juni :

IMG_1948

Takk for oss for denne gangen 🙂

Hilsen turistene Marit & Svein !

22-30.6 >>>>> Lloret de Mar

Er det en plass som er vårt «hjem» i Spania (Catalunya) så er det selvsagt Lloret de Mar ! Det er faktisk i år 41 år siden jeg kom dit første gang, og med 1-3 årlige opphold her siden (bortsett fra 1984-85), så kan vi vel nesten i allefall kalle det mitt annet hjem 🙂

Alltid like kjekt å komme tilbake og treffe gamle, gode venner. Katalananere, spanjoler, briter, og nordmenn !

Her gjør jeg det lettvint og enkelt, og legger inn endel bilder fra den uken vi var i Lloret i juni. Forøvrig skal vi jo snart tilbake, vår årlige «september-tur» er ikke langt unna !

21.6.18 Pamplona -Barcelona, og …Barcelona

Først …. en «teknisk feil» av undertegnede, kall det gjerne er kortslutning, er det som har gjort at dere ikke har mottatt epost-varsler når jeg har oppdatert bloggen. Derfor regner jeg med det er flere av dere som ikke har lest de «daglige» oppdateringene på bloggen, men nå skal dere iallefall få beskjed, og om dere vil så kan dere lese til øyet blir stort og blått 🙂 (Vær bare oppmerksom på at de fleste av oppdateringene ligger på den «andre» siden i bloggen.

Vi er altså klar for avgang fra Pamplona, men vær sikker ; Hit skal vi tilbake ! Utrolig sjarmerende by. Viva San Fermin !! 🙂 🙂 🙂

Vi tar retning rett sydover, mot Huesca, Lleida og Barcelona.

21 juni Pamplona - BCN

Siden topplokket til sjåføren ikke var helt med, og stolte mer på egne erindringer enn GPS’n på dashbordet, skjedde det som ikke skulle skje, nemlig at vi tok fullstendig feil retning når vi kom til Huesca… for vi skulle jo besøke Jaca, må vite ! Der var vi i fjor, og det var en aldeles nydelig liten by ! Så dit skal vi ! Eneste «feilen» er jo at den ligger en timers kjøring nord for Huesca, ikke sør ! 2 timers ekstra kjøring … pytt, pytt ! 🙂

IMG_1866

Beviset på at vi havnet i Jaca ! 🙂

Mellom Pamplona og Husca (via Jaca !) til Lleida og El Prat (Barcelona) gikk det nesten på autopilot på autopista’n, kun med noen drikke/spise/røykepauser inne mellom. Så veldig mye billed-dokumentasjon har vi ikke fra denne etappen. Kan nevne at et lite blikk på dashbordet i det vi passerte Lleida fortalte at det var 36 varme grader utenfor bilen.

Ca kl. 18.00 var vi på plass på vårt simple Barcelona-hotell, «Casa Fuster» i Passeig de Gracia (for de som er kjent i Barcelona så vet de at i den gaten ligger det ingen «simple» hoteller :-))

Også ifjor bodde vi et døgn her, og det var tydeligvis notert i «bøkene» .. Vi ble hils hjertelig velkommen «hjem» 🙂 Et fantastisk hotell på alle måter, og da mener jeg alle !
Nesten så jeg har lyst å si det er verdt hver krone/euro !

Noen inntrykk fra Barcelona en torsdags kveld i juni :

«Tour de España» juni 2018

Da er vi spenna klare for «Spania rundt», og ca 2800 km langs landevegen ! Vi har stor tro på at dette skal bli en fantastisk tur i områder vi tidligere ikke har besøkt, i alle fall de fleste av de:
Løypa er planlagt slik ; Barcelona (El Prat), Cambrils, Manzanares, Granada, Ronda, Cadiz, Sevilla, Avila, Pamplona, Barcelona (El Prat).

Siste uke tilbringer vi i vårt kjære Lloret. Så de av dere som er interessert i å følge oss på turen er herved invitert, og dere er hjertelig velkommen til å bli med på tur 😁

Hele ruten

Lørdag 9 juni : BCN (El Prat) – Cambrils

Da er turen begynt, den begynte vel egentlig før kl 04.30 i morges, og nå er klokka snart 23.00

Og vi har flytta oss fra Ålesund til Cambrils på Costa Dorada (katalansk : Daurada).

Turen nedover gikk akkurat som den skulle, vi landet i 26 deilige varmegrader i Barcelona omtrent på minuttet.

Leiebilen sto klar, og vi «kosta» de ca 10 mila ned til Cambrils på knappe timen, innlosjerte oss på Hotel Monica, og gikk på by’n. Skinke og pan con tomate, kaffe og spasertur sto først på programmet i denne kjempekoselige katalanske «feriebyen. Anbefaler alle som har mulighet til å ta en tur hit.

I kveld har vi, etter anbefalinger fra Herr og Fru Ringdal i 3 etg, inntatt middag på fiskerestauranten «Miramar». Et måltid som vil sitte lenge. Rett og slett utsøkt. Lubina (sjøabbor), gambinas (småreker), chipirones (små frityrstekte blekkspruter), og masse annet gikk ned på høykant….

Vel…, frokost kl 8.00 i morra, og kjøre 530 km til Manzanares i Ciudad Real-provinsen i regionen Castilla La Mancha… langt fra solfylte strender, men derimot midt i «Don Quijote – land». Nå er det soving her ! Vi snæikes 😁

Søndag 10 juni : Cambrils – Manzanares

10 juni Cambrils - Manzanares

Dag 2, og første dag med skikkelig kjøring. Via en del omveier for å slippe å kjøre 3-felts motorvei, bompenger, og begrenset «visuelle» opplevelser, kjørte vi ca 550 km idag fra Cambrils til Manzanares, langt ute på landsbygda på La Mancha. Men, her er en gammel parador som vi har tatt inn på for natta. Faktisk den 5’te eldste paradoren i Spania. Fra 1928.

Her har vi kost oss i ettermiddag/kveld, og avsluttet dagen med en utsøkt middag i restauranten.

I morgen går turen videre, rett sørover til Granada. Men før den tid skal vi besøke spennende byer som Baeza, Ubeda og Jaen. Flere «små-etapper» i morgen, og vi gleder oss til et gjensyn med Granada og hotellet «Alhambra Palace»…….

Mandag 11 juni : Manzanares – Granada

11 juni Manzanares - Granada

Da kan det virke som om bloggen er friskmeldt igjen, og jeg får vel forsøke å skrive noen ord om de 2 dagene vi hadde i Granada……

Vi bodde bare en 10 min spasertur fra Alhambra, så det ble mye Alhambra, men vi fikk med oss både bydelen Albayzin og sentrum før vi måtte sjekke ut av Alhambra Palace. Forøvrig et fantastisk flott hotell.

Det er andre gangen vi er i Granada, og det var ikke tilfeldig at vi valgte en tur dit også i år. Det er en by full av liv og opplevelser, og da snakker jeg ikke bare om Alhambra og Generalife.

Bydelen Albayzin er en opplevelse i seg selv der den ligger «bak» Alhambra i en bratt skråning. Så Apostlenes hester fikk kjørt seg bratte bakker og trapper.

Bildene over her er tatt fra Albayzin, og utsikten er ikke noe å si på …..

Onsdag 13 juni : Granada – Ronda

Kan virke som om hele blogg- nettstedet lever sitt eget liv, og at innlegg forsvinner……..

Legger derfor inn kun noen bilder her nå, for å sjekke om de er der i morgen 😳

Fra Olvera …..

Fra Ronda

Setenil de las Bodegas

Vi overnattet på paradoren i Ronda, noe som absolutt kan anbefales. Flottere plassering og utsikt finnes ikke i Ronda, helt ute på kanten av «juvet». Vi må nok tilbake dit en gang, å få med seg alt Ronda har å by på i løpet av et knapt døgn er ikke mulig.

Vi tok en rundtur i byen selvfølgelig, og besøkte Plaza de Toros der det har vært tyrefekting siden 1784. Nå til dags kun en helg i året, i begynnelsen av september, under den store feria’n, tilegnet Pedro Romeo, den første matador som opptrådte i Ronda.

Torsdag 14 juni : Ronda – Cadiz

14 juni Ronda - Cadiz

Fra Ronda gikk turen videre til Cadiz, via de «hvite byene» Grazalema og Arcos de La Frontera. Fantastiske byer begge to, for ikke å snakke om Cadiz ………. mer kommer 😉

Etter at vi forlot Granada forlot vi også motorveier og bomstasjoner. Noe lenger tid har det tatt, men vi har fått sett steder vi ikke hadde fått sett ellers.

Vil man besøke Andalucía hvite byer nytter det ikke å ligge jamt på 120-130km/t på motorveien.

Etter en times tid fra Ronda kom vi til den lille, nydelige byen Grazalema. Et utgangspunkt for mange fjellturer i nasjonalparken like ved. Kanskje den av de hvite byene vi besøkte som er minst kjent, men som vi kanskje likte best.

Neste stopp, en knapp time fra Grazalema, var Arcos de la Frontera, en av de aller mest berømte av de hvite byene.

Vi ble sterkt anbefalt å parkere bilen i utkanten av byen, og bruke apostlenes hester, og da gjorde vi selvfølgelig det. Og, vi gikk og gikk ….. oppover ! Ingen by å besøke for de som er redd for å gå 😜 Arcos har vel 30 000 innbyggere, og alt det interessante i byen ligger «øverst». Byen ligger brer seg nedover en fjellside, fra toppen, og etter ca 15 min spasertur var vi på toppen. Gatene er så smale her at man kan bare glemme å kjøre noe annet enn småbil. Men turen opp var verdt slitet, og vel så det. Fantastisk utsikt, massevis av hyggelige «vannhull», og hyggelige mennesker.

Mange byer i Andalucía ender på «de la Frontera». Som altså betyr «ved grensen». Og da snakker vi altså om grensen mellom de muslimske og kristne områdene på 12-13-14 hundretallet. De to mest kjente av disse er Arcos de la Frontera og Jerez de la Frontera.

Vi hadde en by til på planen før vi tok siste-etappen inn (eller helst ut) til Cadiz på Atlanterhavskysten. Medína-Sidonia ……, og vi var der, helt på toppen, og fant (heldigvis) veien ned igjen. Noe særlig stopp ble det ikke, eller …… det var jo nettopp det det ble 😳 Vi kjørte oss nemlig så og si fast ! Det vil si… vi skulle svinge fra den ene av en av verdens smaleste gater, og inn i den neste av verdens smaleste gater. Vi kan vel si at det gikk…… nesten 😜 Vi sto til slutt med ene halvdelen av bilen i den ene gata, og den andre i neste gate. Rett og slett kilt fast ! Jeg aner knapt hvordan jeg fikk ut bilen uten en skramme, det gjorde jeg altså, men resultatet ble altså at vi fant veien ut, og satte kursen mot en av verdens eldste byer; Cadiz !

Etter å ha farta rundt fra tidlig morgen til sent på kveld er man passelig «mødd», og det kan være en liten utfordring å skrive blogg på senga etter mange timer på beina i Sevilla i 35-38 varme grader.Det er nemlig her vi er nå, og jeg skal skrive noen ord om en annen fantastisk by vi har besøkt, Cadiz !!! Bare navnet framkaller bilder i hodet mitt om tidligere tider, og livsfarlige sjøreiser til andre deler av jorda. I våre dager er det flyktninger fra Afrika som «lander» på Cadiz-provinsens strender.

Byen er et eventyr, eldgammel som den er møter vi historien uansett hvor man snur og vender på seg. Opprinnelig anlagt på en øy ute i Cadiz-bukten, men senere er sundet fylt igjen, og Cadiz er nå landfast med flere «moloer» inn til fastlandet.

Først må vi nesten nevne at vi bodde på et utrolig flott hotell; Parador de Cadiz, eller Hotel Atlantico, som det også kalles. Forholdsvis nytt, og ……. vel, ren luksus, egentlig. Fra ankomst til avreise. Vi «nøt» hvert minutt 😜

I Cadiz gjorde vi det vi bruker når vi besøker nye steder; Vi går ! Og går, og går ….. og opplever utrolig mye spennende. Fiskemarkedet var vi innom tidlig om morgenen….. Å komme fra fiskerbyen Ålesund til fiskerbyen Cadiz er nesten litt deprimerende, men for endel år siden hadde vi vel noe lignende i Ålesund også, om ikke et imponerende fiskemarked, så i allefall flust med fiskebutikker. I Cadiz er det et svært fiskemarked PLUSS flust med fiskebutikker !

Cadiz er byen der den første spanske grunnloven ble laget og nedskrevet i 1812, og minnesmerker over denne begivenheten finner man nesten overalt i byen.

Kan jo også nevne til slutt at byen er hovedstad i provinsen med samme navn, har ca 130 000 innbyggere, og en flott badestrand midt i byen; «La Caleta».

Lørdag 16 juni : Cadiz – Sevilla

16 juni Cadiz - Sevilla

Etter to herlige dager ute ved Atlanterhavskysten var vi klar for neste etappe, til Sevilla. Bare 1 1/2 times kjøretur, så vi la inn noen timers stopp i Jerez de la Frontera. Som selvfølgelig har gitt navnet til sherry, men som også er Cadiz-provinsens største by med ca 200 000 innbyggere. En herlig by med masse grønne lunger, og et rolig tempo.

To dager var vi i Sevilla, altfor få til å kunne yte denne utrolige byen rettferdighet. Her må vi satse på flere besøk for denne byen er noe for seg selv. Temperaturen som var nesten 40 grader på det varmeste gjorde at vi måtte ta hyppige drikkepauser, men vi fikk med oss masse, blant annet opplevde vi et flott og imponerende flamenco-show på Los Gallos.

Ellers tror jeg bildene under her kan vitne om noe av det vi opplevde i Sevilla, sammen med en del andre turister, og byens egne ca 700 000 fastboende.

Mandag 18 juni : Sevilla – Avila

18 juni Sevilla - Avila

Mandag morgen var vi tidlig på veien for å gjøre unna de vel 550km til Avila. Kjørte autopista’n til Merida, og lokale veier av god standard videre. Vi tok sågar en omvei for å besøke den lille byen Guadaloupe oppe i fjellene. Her bor det skarve 2000 fastboende, men det som er spesielt med denne byen er antall pilegrimer som besøker byen. Alt fordi Jomfru Maria i 1531 etter sigende åpenbarte seg for en gammel bonde som var ute for å lete etter en savnet ku, og fortalte hvor han kunne finne en statue av henne. Jomfruen, altså …. ikke kua 😜. Det er en lang historie som involverer både Kristoffer Columbus, Spania erobring av Amerika, en øy i Karibien, og landet Mexico. Her nøyer vi oss med å fortelle at statuen i dag er plassert i den nydelige basilikaen i Guadaloupe, at Nuestra Señora de Guadalupe er en av de viktigste helgene i den katolske kirke, og at byen som hun har fått navnet fra er en aldeles nydelig liten idyllisk by i Extremaduras fjell.

Da kan det vel kanskje være på tide å avslutte denne reisebloggen, ca 1 uke etter vi kom hjem 🙂
Dårlige wifi-forhold enkelte steder får ta skylda for oppholdet i oppdateringer på bloggen.

Uansett, neste by på programmet var Avila, en by i regionen Castilla y Leon, en times kjøretur nordvest for Madrid. Her bor det ca 60 000 innbyggere, og det som gjør denne byen spesielt interessant er de fantastiske murene som omgir gamlebyen. Disse er svært godt bevart, til tross for at de ble bygget mellom det 12’te og 15’tende århundre. Praktisk talt hele gamlebyen i Avila er omsluttet av disse murene som er ca 2,5 km. Veldig spesielt.

På turen overnattet vi ofte i såkalte «paradores«, og de som har vært mye i Spania vet godt hva dette er. Det er statlige hoteller som ofte er ombygde kloster, borger og slott. Men, ikke alle, noen er nesten splitter nye som paradoren vi bodde på i Cadiz. De er vel regnet som å være i «øverste klasse» m.h.t. service, beliggenhet og standard, men prismessig er det ofte ikke noe dyrere enn et tilsvarende hotell. Paradorene finner man egentlig i flere prisklasser, og de er som oftest 4* eller 5*, noen sågar 3*. Men, ofte, veldig ofte er det full av interessant historie.

I Avila bodde vi på Parador de Avila, et palass fra det 16 århundre som tidligere het «Piedras Albas«. Nydelige rom, god service, og en fantastisk hage man kunne slappe av i spise, drikke, og eller gjøre hva man ønsket. Et lite «sancuary»…….

Man kan ikke snakke om Avila uten å nevne Teresa Sanchez de Cepeda Davila y Ahumada, født i Avila 28 mars 1515 ……hele byen er preget at denne dama, og byen er berømt i hele den katolske verden fordi denne damen ble født her. Hun døde forøvrig ikke så langt fra sitt fødested, i Salamanca 4 oktober 1582.

Vi snakker altså om Den Hellige Teresa av Avila,  bedre kjent som «Santa Teresa de Jesus».
Hennes historie er lang, og  faktisk veldig interessant, men vi skal ikke utdype den særlig mer, men i den Katolske Kirke er hun en meget viktig person, reformator av Karmelittordenen bl.a. mye annet, og den ene av kun 3 kvinner i historien som er tildelt ærestittelen «Kirkelærer» i den Katolske kirke. (For kuriositetens skyld kan nevnes at hennes viktigste bok, «Levende vann» ble utgitt på norsk så sent som i 1990 !
Vi besøkte kirken som er oppklart etter henne, Igelsia y Convento de Santa Teresa som forøvrig er bygd på det stedet hun ble født i 1515. Vi besøkte også museet som ligger i krypten i kirken. Det var faktisk en fin og interessant liten tur der vi ble kjent med en svært viktig person i den katolske verden. Vi blir alltid litt religiøse vi to når vi besøker Spania, men det går fort over 🙂

Santa Teresa de Jesus

Etter to flotte og interessante dager i Avila, og Castilla y Leon, var det på tide å starte på «hjemreisen» mot Barcelona og Costa Brava, men ikke før vi hadde besøkt en av de byene jeg har drømt om å besøke i mange, mange år, nemlig …. Pamplona !

 

Onsdag 20 juni : Avila – Pamplona

20 juni Avila - Pamplona

Da var vi klar for nesten 5 timer på veien til Pamplona. Via Segovia og Soria. Første stopp etter bare en knapp times kjøring var Segovia, og den berømte akvedukten.

Akvedukten i Segovia er kanskje ett av verdens best bevarte byggverk fra romertiden, og er anslått å være bygget i andre halvdel av 100-tallet, og første halvdel av 200-tallet, på den tiden keiserne Vespasian og Nerva styrte Romerriket. Man kan undres over hvordan man for ca 2000 år siden kunne klare å bygge noe slikt. For å skaffe vann fram til innbyggerne i byen …. helt utrolig byggverk, og Segovia er nok en by vi må tilbake til en gang.
Byen er full av fantastiske byggverk, og ett par timer her er på langt nær nok til å få sett halvparten av hva byen har å by på.

Fra Segovia fortsette vi østover, gjennom Soria, forbi Tudela og Olite, og ut på ettermiddag var vi framme i Navarra, Baskerland og Pamplona. Og temperaturen utenfor den AC-tempererte bilen var det ingenting å si på 🙂

IMG_1846
Pamplona !! Denne byen som jeg har hørt så mye om, og lest så mye om… i mange år. Boken «Dødt løp» av Erling T Gjelsvik er lest i fillebiter bl.a. Og så, Hemingway da … «Solen går sin gang» … «Døden om ettermiddagen» …..

Må innrømme at hjerte slo noen ekstra slag da vi gikk gjennom døren i det fantastiske hotellet «Gran Hotel la Perla» på Plaza Castillo, omgitt av de berømte utestedene og restaurantene som Hemingway og andre frekventerte hyppig. Og, selv om vi ikke bodde i «Hemingway-rommet«, rom nr 217, så bodde vi i etasjen over, rett over faktisk, med utsikt over hele Plaza Castillo.

Plaza Castillo i Pamplona, byens «hjerte». Hotellet vårt til venstre over her. Plaza Castillo til høyre …… Og, her foregår jo nesten alt av hendingene i boken «Solen går sin gang» av Ernest Hemingway. Ikke minst på den store baren «Iruña» som er nesten helt uforandret siden Hemingway og gjengen festet, spiste frokost, lunsj og middag her. En imponerende bar på alle måter med en svær uteservering og fantastisk interiør.

Og, de andre serveringsstedene rundt Plaza Castillo som Lady Brett Ashley, Robert Cohn og Jake Barnes (som sannsynligvis er Hemingway selv) i «Solen går sin gang» besøkte; Bar Txoko, Bar Cafe Torino, Hotel Quintana, Cafe Kutz, Cafe Suizo … blant flere. De er her alle sammen enda, selv om noen av de har skiftet navn. Vi tok forøvrig en liten drikkepause på både Iruña og Bar Txoko, kanskje de to mest berømte vannhullene til Hemingway.

Og, jeg traff jo «sjefen» sjøl, også 🙂

IMG_8102

Hemingway-statuen ved «Plaza de Toros». Hemingway til venstre 🙂

Det mange ikke er klar over når man snakker om Pamplona og Hemingway er at det faktisk er han som er «skyld» i at byen er blitt så berømt som den er. Vi tenker i dag kanskje første og fremst på okseløping og tyrefekting, «San-Ferminfestivalen» når vi snakker om Pamplona, men før Hemingway kom til byen i 1923 for første gang var byen og festivalen nærmest ukjent. Men, gjennom boken «Solen går sin gang» (utgitt i 1926) fikk Hemingway sin berømmelse ( og Nobelpris), og byen Pamplona ble ettertrykkelig plassert på kartet.
Han besøkte Pamplona og San Fermin-festivalen totalt 9 ganger, de fleste i 1920-årene, men også i 1953 og sist i 1959.
big_julioubiña_hemingway_2
Derfor er det heller ingen stor overraskelse at Hemingway er overalt i Pamplona, både i gatenavn, barer og statuer. Byen skylder Hemingway sin berømmelse, derfor …….

Man kan ikke nevne Pamplona uten å nevne «San Fermin«, denne løsslupne fiesta’n som tar til 6 juni,  og  i dag (8 juli) gikk den andre «encierro» av stabelen i Pamplona. Kl. 08.00 presis !
Vi skal ikke dvele for mye med den her, mange har nok sin noe «bastante» holdning om det som foregår der, men San Fermin-festivalen er så veldig mye mer enn okseløp og tyrefekting om ettermiddagen.
For de som faktisk vet litt om San Fermin er nok gaten under her til høyre; «Estafeta» rimelig kjent. En av de farligste strekningene av okseløpet. Vi gikk her og ruslet, spiste «pintxo» (tapas) på en av de uttallige tapas-barene, og følte oss ikke særlig redd… Marit ble helt forelsket i Pamplona, kanskje den meste spennende byen hun besøkte på hele turen.


Bygningen til venstre over her, er Rådhuset i Pamplona der San Fermin-festivalen alltid offisielt åpnes, den berømte «El Chupinazo«.

Pamplona må vi bare tilbake til, og jeg vet Marit er enig 🙂 For meg hadde det passet veldig bra om vi fikk med oss en «San Fermin-festival», men akkurat der er jeg usikker på om Marit er enig med meg 🙂

 

 

Liverpool 24 april – 1 mai 2018

26.4_9_Lpool

Laget mitt kvalifiserte seg jo til semifinalen i Champions League, og når vi allerede hadde billett til Stoke-kampen 28 april satte vi jo selvfølgelig himmel og jord i bevegelse for å få billetter til semifinalen som ble spilt på Anfield noen dager før. Det ble dyrt, oppholdet ble forlenget med flere dager, men det var verdt hver krone ! Den kampen, og den stemningen vi opplevde på Anfield tirsdag 24 april vil nok sitte i oss lenge. Publikum var nok både 12’te og 13’ende mann på banen denne kvelden.

Og, selv om 2 sene bortemål gjorde mange litt skeptisk med tanke på finaleplass vet vi nå at 5-2 hjemme mot Roma var tilstrekkelig. YNWA !!!!! Kiev og finalen er neste, men den går nok uten oss på tribunen 🙂

Multi_Anfield

peace-smiley

Som vanlig når vi er på tur i storbyer bruker vi apostlenes hester mer enn normalt. Marit har (selvfølgelig) skritteller, og den viser at vi gikk mellom 20-25 000 skritt omtrent hver eneste dag. Rene treningsleiren disse byturene 🙂

I Liverpool er det masse å oppleve og se, ikke bare nede langs «Mersey river» der vi finner de kanskje mest berømte stedene som Albert Dock, Maritime Museum og Liverpool Museum.

«Beatles-området» med Cavern Club, Eleanor Rigby-statuen, Hard Days Night Hotel etc. har vi besøkt tidligere, så vi prioriterte andre steder denne gangen. Men, en tur innom fikk vi selvfølgelig tid til. Vanskelig å unngå Beatles når man er i Liverpool 🙂

29.4_1

Vi besøkte den imponerende katedralen. Påbegynt i 1904 og ferdig i 1978. 2 verdenskriger bl.a. gjorde at byggingen tok lenger tid enn planlagt. I dag framstår katedralen som enorm, den femte største katedralen i verden. Faktisk er dette en av to katedraler i Liverpool.

…, og i kafeen i katedralen fant vi også historien bak «scouser» -uttrykket som beskriver både folket fra Liverpool, og dialekten deres. Som altså opprinnelig kommer fra den norske matretten :«Lapskaus» 🙂 Vi er representert overalt …..

En times busstur sør for Liverpool finner vi den best bevarte middelalderbyen i England ; Chester. Grunnlagt av romerne i år 79 f.Kr. og har en av de best bevarte bymurene i Storbritannia. En «turistmagnet» p.g.a. alle de vakre middelalderbygningene i sentrum, og kjent for sin katedral som ble først oppført i år 1093.
Her tilbrakte vi en dag, og hadde et minnerikt opphold i en flott og interessant by.

 

Multi_Chester

Liverpool har mange parker, og den mest kjente er Sefton Park, en halvtimes spasertur fra sentrum.

Da vi var der var det også den årlige «Liverpool Food & Drink-festival», så vi manglet ingenting, verken mat eller drikke.

Noen kjenner sikkert til at jeg var, og vi er, hyppige gjester i Lloret de Mar. Tidlig på 80-tallet jobbet Peter Field på «Gerry’s», vårt faste tilholdssted i Lloret. Vi har holdt kontakten siden, og vi treffes hver gang vi er i Liverpool. En skikkelig «scouser» med sesongkort på Anfield 🙂

Multi_Peter

Til høyre ; Minnesmerket for de som omkom under Hillsborough-tragedien i 15 april 1989, «the 96»…..



 Nest siste dagen under vårt opphold tok vi fart, og reiste nordover ca 2 timer med «mini-buss». Til berømte «Lake District», som vi har hørt mye om, men aldri besøkt. Og, vi var glade for at vi tok turen… fantastisk sjåfør/guide, og et fantastisk flott område. Vi ble litt overrasket over at det naturen som møtte oss. Vi er jo vant til at det er Norge som har «verdens» flotteste natur, selv om vi jo vet at det også finnes flott natur andre steder. Og Lake District er absolutt helt «der oppe».
En kjempeflott tur i nydelig vær, og det er ingen selvfølge i dette området.

Vi besøkte steder som Grasmere, Great Langdale, Little Langdale, The Lakes, Waterhead, Windermere og Bowness on Windermere. Forhåpentligvis blir det ikke siste turen hit 🙂

Da gikk turen mot sin slutt, 7 dager i Liverpool inkl. 2 fotballkamper på Anfield, gikk som en vind.

Avslutter med noen bilder fra innflygingen til Amsterdam ….. midt i tulipanblomstringen 🙂

Multi_AMS

Så, da er det å stålsette seg, og komme seg gjennom de neste 32 dagene …… da går turen til Spania, og «Tour de España», en fantastisk biltur gjennom syd-Spania. Vi gler oss !

Stay tuned 🙂

Gdansk 23-26.3.2018

 

 

8_IMG_0019

 

En snartur til Gdansk sammen med mamsen 🙂

Ingen av oss har vært her tidligere, til tross for at det er bare er 1 3/4 times flyreise fra Vigra……
Vi fløy med Wizz Air fra Vigra til Gdansk, og nedover var det stappa fullt fly med polske arbeidere som skulle hjem på påskeferie. Disse tok vel opp 95% av flysetene, tenker jeg. Men, turen gikk fint, og 1 3/4 time etter avgang landet vi i Gdansk, vår bil ventet som avtalt, og vi tok inn på det flotte «Gdansk Boutique Hotel» midt i sentrum.

Gdansk, også kalt Danzig (tysk), er en svært gammel by, en av Europas eldste faktisk. Her har det vært bosetninger siden år 0, og byen har tilhørt både Tyskland og Polen, Kongeriket Preussen, og sågar vært en egen «fristat».
Byen ble omtrent fullstendig ødelagt under 2 Verdenskrig, men oppbyggingen av byen er gjort med tanke på hvordan byen så ut før ødeleggelsene, og det aller meste ser i dag ut slik det gjorde før krigen. En imponerende jobb.
Ikke alle vet at det var skuddene mot bastionen på Westerplatte i Gdansk som startet den 2 verdenskrig 1 september 1939.

I dag er Westerplatte stedet for Museet for 2 Verdenskrig. Et imponerende bygg som ble åpnet så sent som i 2017.

 

Når vi besøker nye byer bruker vi for det aller meste «apostlenes hester», og Gdansk var ikke noe unntak. For øvrig er «gamlebyen» i Gdansk såpass konsentrert at det ikke var noe problem.

God mat unner vi oss når vi er på tur 🙂
Vi hadde på forhånd bestilt på Restaurant Ritz, for øvrig bare 2 min å gå fra hotellet. Her har chef Basia Ritz, den første vinneren av Polens «Masterchef», laget en helt fantastisk restaurant. Hennes 5-retters «tastingmeny» var bare verdt turen alene. Anbefales på det sterkeste hvis du har tenkt deg til Gdansk.
En anbefalt «spansk» tapasrestaurant klarte vi ikke å gå forbi. Slett ikke verst, og verdt besøket på «Patio Espanol».

4_20180324_202836279_iOS6_20180324_115644080_iOS

Som nevnt; Vi gikk mye …. og mest i gamlebyen. Og, langs elven «Motlawa». I gamlebyen er det gatene Dluga og Mariacka man finner det mest interessante. Det er selvfølgelig også der de fleste turistene oppholder seg, men det gjør ingenting. Det er plass til alle …. Imponerende kirkebygg, bl.a. verdens største kirke som er bygget med murstein, «Maria-kirken», og gamle velholdte hus fra 1500-1600-tallet. Spisesteder i alle mulige fasonger finner man overalt. Og, det aller fleste har nydelig mat.

 

En «langhelg» i Gdansk gikk fort, og det er helt sikkert mye mer å oppleve og se enn det vi fikk med oss. Men, et interessant bekjentskap var det, og det er slett ikke sikkert at dette var siste turen. Hyggelige folk der de aller fleste snakket engelsk, god mat, og flott opphold på «Gdansk Boutique Hotel».

«w zagłębieniu» !!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reiseplaner 2018

 

Vært stille her nå …. får prøve å skjerpe oss. Mulighetene er der i alle fall dette året da reiseplanene ser slik ut :

23-26.3 : GDANSK

27.4-1.5 : LIVERPOOL

9-30.6 : «TOUR DE ESPAÑA» > Barcelona – Cambrils – Manzanares – Ronda – Cádiz – Sevilla – Salamanca – Pamplona – Barcelona – Lloret de Mar

8-22.9 : LLORET DE MAR

Og …… selvfølgelig … første turen vår i 2019, er også klar peace-smiley.png   1 mars 2019 forlater vi Ålesund for 2 uker i Midt-Østen. Nærmere bestemt Muscat i Oman.
muscatkart oman
En tur vi tror vil bli en fantastisk opplevelse. Stay tuned 🙂

 

25.6 Sjømannsvegen, Ålesund – Videoer

Som en endelig avslutning på reisebloggen, og for de som enda ikke har fått nok :-), så legger jeg her ut 3 videoer som ble tatt opp på reisen. Nr 1. er fra turen på Ha Long Bay, nr 2 fra oppholdet vårt på Palm Garden Resort i Hoi An, og i den siste kan dere nyte stillheten vi opplevde på vårt «elvecruise» i Tam Coc 🙂

Da tenker jeg vi sier «Takk for oss» i denne reisebloggen etter en fantastisk tur. Neste utflukt blir til Barcelona og Lloret i begynnelsen av september. Ser ikke bort fra at det kan bli litt «blogging» da også 🙂

24.6 kl 13.56 – Gardermoen

Så har vi satt våre føtter på norsk jord for første gang på 3 uker. Litt deilig, selv om vi har hatt en utrolig fantastisk reise.

Dagen i går, vår siste i Hanoi, gikk med til å gjøre …..»ingenting». Vi slappet av på hotellet, fikk heldigvis beholde rommet helt til vi reiste derfra kl 19.30

Lunsjen tok vi i den ypperlige hotell-restauranten, og selv om jeg overdriver når jeg sier at de strigråt når vi reiste, så ga de i allefall uttrykk for at de hadde satt pris på oss som gjester 😜

IMG_8425

Vi var tidlig ute ….heldigvis. På veien til flyplassen punkterte bilen vår, og det måtte skiftes dekk midt på den mest trafikkerte broen i Hanoi. Ingen varselstrekant her, nei ! Men å legge det punkterte dekket sånn ca 2 m fra bilen gjør visst samme nytta 😂😂😂

Ingen av oss er særlig flinke til å sove på fly ….., så da vi fikk tilbud om oppgradering til «sengestol» på Buisnessclass slo vi til. Enstemmig….!😂 Og Marit ser i allefall veldig fornøyd ut i sin «bås»…. og vi sov mye av strekningen Hanoi – Yangon -Dubai !💤💤💤

Resten av hjemreisen har, så langt, gått helt etter planen, så nå er det bare å vente her på Gardermoen til 19.35 når det andre, og siste, flyet til AES går for dagen. Vi er lovet kjøttkaker i Fjellgata i kveld. Det høres faktisk utrolig godt ut 👏👏👏

Til slutt vil jeg takke dere som har vært med oss på turen gjennom denne bloggen. Håper vi har klart å formidle noe av det vi har opplevd, og at dere har fått inntrykk av at vi har hatt en fantastisk tur. For det er det ingen tvil om !!

Vietnam er fantastisk natur, fantastiske mennesker, totalt trafikkaos ( for en nordmann), nydelige badestrender, «gateliv» på en måte vi aldri har opplevd før. Kort sagt; Et fascinerende land å besøke. Anbefales på det varmeste !!!☀️☀️☀️

TAKK FOR OSS !!

Svein & Marit 😘