Muscat, Oman 11.3.2019

Da er (nest) siste dagen snart omme …. vi bli her hele morgendagen også da LX243 til Zürich skal lette 10 min over midnatt i morgen(onsdag), men dagen i morra går nok med til pakking, utsjekking, og kanskje et besøk i Royal Opera House, som er et av ikonene i Muscat. Det er uansett siste natta på Centara Muscat Hotel som har vært et fantastisk vertskap for oss disse ti dagene.

Idag var vi enda tidligere oppe enn normalt, og var klar til å reise til marinaen ved «The Wave» kl 07.30

08.45 var vi ombord på speedbåten med 500 HK som rolig tok oss ut av marinaen med kurs for Dimaniyat – øyene, 45 min fra Muscat. Senere ble det verre😅 I en fart som tok pusten fra oss, full guffe, fikk både nyrer og rygg kjørt seg de 45 min turen tok.

Kritthvite strender, blå himmel og smaragdgrønt hav…….. det er Dimaniyat ! Egentlig et naturreservat som har strenge regler for hvor mange som får tillatelse til å gå i land samtidig. Øyene er «vulkanøyer» og det er lava/lavastein som er «byggeklossene» her. I sjøen er det et fantastisk liv med fisker i all verdens farger og skilpadder. Spesielt rundt korallrevene er det et yrende liv. Dette fikk jeg oppleve da jeg utstyrte meg med snorkelutstyr og fikk se sjølivet på nært hold. Var opptatt med å se på en fargeklatt av en fisk da plutselig 5 skilpadder viste meg mer enn normal oppmerksomhet….. De lurte vel på hva i all verden den kritthvite skapningen som lå og vakte i vannskorpen var for noe…. de var så nært at jeg tok på de, uten at de ble fornærmet av den grunn…. en opplevelse for livet !

Etter opplevelsene midt i Oman-bukta bar det tilbake til marinaen der vår «faste» sjåfør og venn allerede var på plass som avtalt.

Vi har fått smaken på «omani food», og veien var ikke lang til en ypperlig osmansk restaurant som serverte de nydeligste osmanske rettene. I Oman er det vanlig å dele på flere store fat med forskjellig type mat. Man sitter på et teppe på gulvet, og alle spiser av de samme fatene……. med fingrene ! Slik gjør de det hjemme, og slik gjør de det på restaurantene.

Men, de har også et alternativ for oss «andre», vi kan velge å spise rundt et bord med stoler i et «chambre separé»…. og, vi valgte altså det. Uansett, et måltid på en omansk restaurant er en helt spesiell opplevelse. Og maten er nydelig ! (Og ris er det nok av, som dere ser …..😅)

Etter lunsj bar det avgårde igjen…… «her hopper ingen halte høns»😉

Til den eldgamle byen Nakhal, som er kjent for to ting; Nakhal Fort, og de varme kildene ved Athawarah. Her kommer vannet rett ut av fjellet, renner gjennom byen, og har en temperatur på 35-37 grader. Et svært populært sted å ta med seg familien på tur. Man sitter langs elvekanten på et teppe, griller og koser seg, mens barna nyter badelivets gleder… en fantastisk plass… og så stille og fredfullt, frisk luft og et litt «kjølig» drag i luften.

Vi avslutter dagen i dag med noen «komposisjoner» satt sammen av mitt eminente reisefølge, og sier at vi møtes hjemme i vinterlandet på onsdag….. «In sha Allah», selvfølgelig 😇

Muscat, Oman 10.3.2019

En nærmest perfekt dag går mot slutten her i Muscat. I tillegg til en overbevisende seier til Liverpool, og et flaut tap for United (👏👏👏), så har vi hatt en flott tur rundt om i distriktet.

Første stopp var Yiti beach, en times kjøretur fra Muscat. En enorm strand som vi hadde nærmest for oss selv. Vanlig arbeidsdag i Oman i dag (søndag), så ingen familier med piknikkurv og unger å se. De gjorde seg nok ferdig her fredag og lørdag. Ganske stekt vind på havet i dag, så bølgene slo kraftig inn mot stranda.

Selve sandstranda lå i en lagune «bak» bildene dere ser under her.

Fra Yiyi beach gikk turen videre en times tid gjennom imponerende fjellformasjoner til Omans største demning, Dayqah Dam. Åpnet i 2012, og en stor turistattraksjon. I dag var det ingen cruiseskip i Muscat, så vi hadde omtrent alt for oss selv, ingen japser med selfiestang, og ingen brautende tyskere med null køkultur. Perfekt !🙏🏾

Som nesten alt annet i Oman ble altså demningen til etter 1970. Da tok Sultan Qaboos over makta fra sin far, som ikke hadde gjort svært mye for landet sitt. På «steinaldernivå» var Oman før 1970. Ingen infrastruktur, ikke noe offentlig helsesystem, nær sagt ingenting. Landet var også et «lukket» land. Etter Sultan Qaboos overtok i 1970 er alt forandret. Landet er åpent, slik som innbyggerne, og helsevesen, infrastruktur, og samkvem med andre nasjoner har skutt fart. Gamle falleferdige bygninger er jevnet med jorda, og nesten alt vi ser er «nytt», i allefall bygget etter 1970, og landet er fremdeles midt i en rivende utvikling. Ikke rart at Sultan Qaboos er høyt elsket av sitt folk. Omani’ene blir alvorlig når vi snakker om deres «enehersker»….. det går harde rykter om at han er alvorlig syk (kreft), og man er spent på hvem som vil følge etter, og om vedkommendes drømmer og planer vil involvere innbyggerne på samme måte som under Qaboos. Man vet aldri, og navnet på etterfølgeren vil ikke bli offentliggjort før Qaboos er borte.

På FN’s liste over utviklingen i verdens land de siste 50 årene ligger Oman på topp. Det stemmer med det inntrykket vi har fått.

Omans største turistattraksjoner er nok de mange «wadis». Ordet betyr egentlig «dal», men benyttes også som benevnelser på det man kan kalle oaser, oppe i fjellene der det fremdeles er vann i små innsjøer. En av disse besøkte vi i dag ;»Wadi Arbeieen». Høyt til fjells, på grusveier, ved en eldgammel landsby, ligger denne naturperla. Her traff vi også ett par unge gutter fra Bangladesh, som var i ferd med å ta sitt morgenbad. De jobbet på gårdene i denne landsbyen.

Siste stopp på turen var «Bimmah Sinkhole», det eneste sykehullet i Oman. Selv om lokalbefolkningen mener at en stjerne/meteor har forårsaket dette hullet, og kaller stedet for «Hawaiyat Najm» ( «Fallende stjerne») så er nok sannheten en annen.

Vakkert er det i allefall… myndighetene har laget en park rundt hullet, laget trapp helt ned til vannet i synkehullet,slik at folk kan bade der. Vannet er krystallklart, en blanding mellom sjø-/ og ferskvann. Hullet ligger bare 600 meter fra havet.

Kvelden hadde forøvrig en perfekt avslutning på den ene av hotellets tre restauranter, den tyrkiske «Akdeniz». Nydelig mat, nydelig lukt av fremmede krydder, og en fantastisk smak. Måltidet ble (selvfølgelig) avsluttet med tyrkisk kaffe, som vi virkelig har fått smaken på her nede. Med umiskjennelig lukt og smak av kardemomme….. Perfekt !!👌👌👌

Morgendagen starter tidlig (som om det er noe nytt….), men i morgen ekstra tidlig… Avgårde med båt til Ad Dimaniyat-øyene utenfor Oman-kysten. Visstnok litt av et paradis, og vi gleder oss stort. Nye steder, nye opplevelser…..😁

Muscat, Oman 9.3.2019

I kveld funker bilde-opplastingen, mens hodet er «tomt», og kroppen er sliten 😂

Så vi satser på flere bilder, og færre ord…..

Det som bør nevnes av dagens aktiviteter er turen til Sur og henting av diverse klesplagg hos skredderen vi besøkte i går. Mål ble tatt i går, og plaggene var ferdig til henting i dag………

Har ikke bestemt meg for når det blir audition hjemme enda, men dere får bare følge med i dagspressen 🤪

Men «hovedaktiviteten» i dag var turen til Sur, knapt 170 km sør for Muscat…. som forøvrig ble foretatt i upåklagelig fart på 2-4 felts motorveier… her har vi mye å lære av Oman, selv om veibygging nok er noe enklere her…..tror jeg. Ikke helt sikker….fjell er det nok av her, det er allefall sikkert og visst.

Sur er mest kjent for båttypen som kalles dhow, en type båt man har brukt her i i hundrevis av år, som handelsskip, fiskebåter og frakt av dyr og mennesker. I Sur ligger det eneste verftet som fremdeles lager denne båttypen, og med noen moderne modifikasjoner bygges disse på samme måte som for 800 år siden. Utrolig interessant å besøke dette verftet og snakke med båtbyggerne. De jobber 5 dager i uka, vinter (som nå) og sommer. Eneste forskjellen er 20 grader …pluss. 25 om vinteren, 45 om sommeren 😅😅😅🙏🏾🙏🏾🙏🏾

Ellers opplevde vi litt dyreliv på turen også…… geiter kryr det av overalt, langs veiene og inne i de mindre byene…de kommer løpende for å få godbiter med en gang de ser deg ….

På turen til Nizwa fikk vi se kameler som beitet langs veien, og dette fikk vi også sett i dag. I tillegg til masse flamingo i vannkanten.

Siden det ikke ble bilder i går tar vi med noen av gårsdagens under her, i tillegg til et utvalg av dagens….

Morgendagen vil bli tilbragt i diverse vannhull (wadis) ikke langt fra Muscat. Med forbehold regner jeg med det kan bli noen bilder av badelivets gleder langs Oman-bukta i morgendagens episode. Ser ikke bort fra det, men vi få si som de sier her :»In sha Allah» ….. «Hvis Gud vil» 😇😇😇

Muscat, Oman 8.3.2019

I kveld virker det som om bilde-opplastingen til blog’en svikter totalt, så jeg får nøye meg med å knote ned noen ord uten «foto-bevis» i dag.

En hviledag, egentlig. Ingen faste ting på agenda’n før kl 15 da vi ble hentet av «vår» mann, og kjørt til marinaen der dhow’en ventet på oss for å ta oss ut i Oman-bukta for å se Muscat-kysten fra havsiden. Inkludert en aldeles nydelig solnedgang.

Deretter bar det til souk’en i Mattrah, til en meget dyktig skredder for å ta mål av …..nei,nei , har ikke bestilt meg dress, men derimot en «dishdasha» ……For de som ikke aner hva dette er anbefales Google, eller et besøk i Sjømannsvegen når vi er tilbake. Sannsynligheten for at dere vil se meg i Skansen med mitt nye klesplagg er vel forholdsvis liten, men et flott minne fra turen er det. Og, faktisk ….. ett av de billige tingene man kan kjøpe i Oman 😁

Etter besøket hos skredderen ble de middag på en uterestaurant før vi satte nesen hjemover, og til vårt ypperlige hotell.

I morgen er vi klar for en «langtur» nedover langs kysten, til Sur. Der venter helt sikkert nye og spennende opplevelser, ganske garantert !!

Takk for nå, og som de sier her :»In sha Allah«😇

Muscat, Oman 7.3.2019

Så er dagen snart kommet til ende, og etter en bedre middag på hotellets takrestaurant blir det avslapping fram til sengetid.

I dag ble vi hentet av vår venn Yousuf kl. 10, og da bar det den korte vegen rett til Omans største attraksjon, Sultan Qaboos Grand Mosque.(جامع السلطان قابوس الأكبر )Vi spaserte dit en kveld, og fikk tatt flotte bilder av moskeen utenfra, men å komme inn tok fullstendig pusten fra oss.

Vi har nok aldri sett noe lignende tidligere…… en gave fra sultanen til det osmanske folk i anledning hans 30-årsdag som regent i 2001. Her er det overhode ikke spart på noen ting…. På gulvet i mennenes bønnesal er det et persiske gulvteppe, i ett stykke(!!!) på 61x71m, vevd i Iran av 600 veversker som brukte 6 år på jobben !

Moskeen har plass til 20 000 troende, og hver fredag er det fullt……

I taket henger en chandelier på 8,3 tonn (!!), som består av av 1122 lyspærer, 600 000 Swarovski-krystaller, 24 karat gull, og tok 4 år å lage….. stakkaren som skifter lyspærer der har jaggu litt av en jobb 😂

Kan nesten ikke unnlate å nevne min halvtimes samtale om verdens «underfundigheter»(!) med en av de lærde gamle menn på moskeens informasjonssenter etter besøket i moskeen. En utrolig mann, bereist over hele verden (dog, ikke Norge, men han visste veldig mye om oss «nordboere»), og svært språkkyndig. Informasjon om islam hadde de også ….på norsk ! Faktisk hadde vi en samtale som var både interessant og lærerik. Uten å gå i detaljer slo det meg hvor enige vi var i mye, ikke alt, men så lenge vi respekterer hverandre går det bra. Og, jeg lærte endel om islam som jeg overhode ikke visste fra før. Var en opplevelse jeg sent vil glemme. Mens vi ble servert arabisk kaffe og dadler. «There’s an awful lot of dades in Oman», det er i allefall sikkert og visst 😁

Etter moské-besøket tok vi turen til gamle Muscat, og Nationalmuseet som ble åpnet for 3 år siden. Forøvrig er nesten hele Muscat en «ny» by med mesteparten av bygningene oppført i løpet av de siste 50 år. Veldig moderne. Men, på museet fikk vi også se at det har bodd folk i dette distriktet i mange, mange tusen år. Båtbygging, fiske og handel har eksistert her i uminnelige tider, og i en lang periode var Oman en stormakt i Midt-Østen. Zanzibar, på østkysten av Tanzania, var f.eks. under osmanske styre i flere hundre år. Derfor bor det også mange omani på Zanzibar, og mange afrikanere i Oman.

På veien hjem tok vi «kystveien», og stakk er rask tur innom Shangri-La Resort for å sjekke ut hvordan de mindre bemidlede turistene hadde det. Og, til vår store lettelse virket det som de hadde det tålig bra ……🤪

Så da, folkens, er det tid for å avslutte eventyret for i kveld. I morgen er det nye «oppgaver» på gang, men kun en som er banket ! I morgen kveld skal vi på romantisk (får vi håpe) solnedgang-tur med en «Dhow» (gammel båttype) langs Muscat-kysten. Det blir helt sikkert også en flott opplevelse som vi gleder oss til.

Så, til i morgen ; ليلة سعيدة = God Natt 😴😴😴

Muscat, Oman 6.3.2019

En «fridag», reine ferien, jo 😉

Ingen forhåndslagte planer i dag, kun sove litt «utpå», deilig lang frokost, og resten på sparket.

Som jeg har nevnt er avstandene i Muscat ganske store, og fra en enden av «byen» til den andre er det faktisk flere mil 😱 Og, innenfor bygrensene er det flere «sentrum», egentlig ganske forvirrende. I dag har vi utforsket litt av Qurum, Qurum Beach og Qurum Park, en kjempesvær naturpark.

Lunsj tok vi i Muttrah, som vel er blitt vårt «favorittsentrum». Normalt er det her haugevis med turister fra cruiseskipene som kommer nesten hver dag. Idag var det ingen skip, og lite folk i gatene. «Souk’en» (markedsgatene) vi gikk kø i på søndag var nesten folketomme, og mange butikker var ikke engang åpne. Det blir verre i morra med 2 svære turistskip og 6000 passasjerer ombord.

Kvelden tilbrakte vi på restaurant «Teatro» sammen med vår gode venn Yousuf. Fremdeles den hyggeligste unge mann man kan tenke seg. Og, der ble vi vitne til en sjeldenhet som førte til komplett kaos; Det begynte å regne !! Ikke nok med det…..vi som kom fra det høye nord fikk selvfølgelig skylda 😂😂😂Det var forøvrig over på på noen få minutter…….

Dagens «bildebevis» finner dere i en liten samling under her :

w

Så nå er det bingen som venter, sove noen timer i vårt lille rede her, og være klar til nye eventyr i morgen. Første punkt på programmet er besøk i en av verdens største moskeer, den eneste som er åpen for ikke-muslimer i Oman. Sultan Qaboos Grand Moské. Vi har sett den utenfra utallige ganger, men i morra er det alvor…, Marit må pent dekke hodet med sjal, og langbukser er påkrevd.

Ser ikke bort at det kan komme noen nydelige bilder av en «konvertert» Marit i morra 😉

Takk for nå, og god natt ! In sha Allah 😇

Muscat, Oman 5.3.2019

Så går en ny dag mot slutten her i Muscat. En lang og til tider slitsom dag, men en ny dag full av inntrykk og opplevelser. Først må jeg nesten få publisere bildet under her, som ble tatt søndag, og som jeg fikk tilsendt fra den hyggelige mannen til høyre her i dag.

Han satt og spiste en «Lollipop» sammen med to venner da vi tilfeldigvis kom i snakk med han. Resultatet ble at de to vennene høflig reiste seg, om tilbydde stolene til oss. Og, vi pratet langt og lenge med Nabil, om iskrem, Oman, og Norge og mye annet. Det er bare slik det er her, faktisk 😉

Men, det var altså dagen i dag dette skulle handle om. Turen var bestilt før vi reiste hjemmefra, og en opplagt og hyggelig sjåfør/guide tok oss på en fantastisk (men lang) reise.

Første stopp, ca 160km fra Muscat, var Nizwa, landets gamle hovedstad med massevis av interessante steder å besøke. Mesteparten av tiden her gikk med på å undersøke Nizwa Fort, byens mest berømte severdighet. Innenfor portene i fortet er også Nizwa Souk (marked) som starter kl 05.30 hver dag med geiteauksjon. Så tidlig var vi ikke opp så vi fikk med oss det, men det hadde vært moro å fått overvære.

Fortet har en svært interessant historie, ble restaurert på 90-tallet, og framstår i dag så autentisk det er mulig å få det.

Bilder fra besøket legger jeg inn under her :

Etter Nizwa bar det avsted oppover……oppover…., og oppover. Nesten helt til topps på Midt-Østens høyeste fjell, Jabal Shams i Hajarfjellene. Vi var nesten til topps, selve toppen på vel 3000m er opptatt med installasjoner til Flyvåpnet, men vi var på over 2500m, og det holdt i lange baner. Er utsikt hinsides noe vi har sett tidligere, og en «canyon» som tok pusten fra oss. Her oppe på 2500m inntok vi en fortreffelig lunsjboks som var laget til oss på forhånd.

På turen hjem besøkte vi en landsby som nesten ikke var forandret på flere tusen år. Navnet vil jeg ikke engang forsøke meg på, men beboerne her gjør akkurat det samme som forfedrene har gjort i tusenvis av år, dyrke dadler og foredle de. I et område der regn er en sjeldenhet, kanskje det kommer nedbør en dag eller to i året, er selvfølgelig vanning en utfordring. Men, for tusen år siden fant disse folkene ut hvordan dette kunne løses, og vi ble bare utrolig imponert over dette vannsystemet de hadde laget. En utrolig fascinerende landsby, og vi fikk med oss noen gode eksempler på dadel-produkter på hjemveien. Dadel-honning f.eks.

Da sier vi takk for i dag ….. vi sees vel muligens i morgen, selv om vi har lagt inn en «hviledag»…. ingen lange og omfattende turer, men at vi vil oppleve noe morsomt, lærerikt og interessant i morgen også, det er vi overbevist om …. nå 😴😴😴

Muscat, Oman 4.3.2019

Så har vi altså både landet i Muscat, og tilbrakt ett par dager her….., og vi kan vel allerede slå fast at dette liker vi 😁

Flyturen gikk forøvrig akkurat etter planen, og vi landet 10 min etter ruta, og det er akseptabelt. Pass-/ og visakontrollen gikk som smurt, vår sjåfør sto der han skulle stå, og hotellet vårt er bare et «funn».

Swimmingpool og nydelig restaurant på taket, pluss to andre restauranter. Tyrkisk og thai. Og, ikke minst et fantastisk vennlig personale som for det meste er indere og thai. Centara hotellkjede er thailandsk, derfor mange thailendere.

Det er forøvrig, som i resten av landene rundt, veldig mange andre nasjonaliteter som bor og jobber i Oman, 600 000 stk for å være pinlig nøyaktig. I et land med under 4 mill innbyggere 😳

Søndagen tilbrakte vi for det meste i Mathra/ Mutthra som er en av flere «sentrum» i Muscat. Spesielt kjent for sin fantastiske «souk», et marked som strekker seg gjennom et utall av smågater og smug. Lukt av krydder og røkelse over hele området. Har nesten lyst å si at det lukter krydder over hele Muscat 👌

Dagens (4.3) høydepunkt var, uten tvil, turen vi hadde sammen med vår allerede gode venn, Yousuf, sjåfør og guide, fotograf, historiker og utrolig kunnskapsrik. Og, kun 26 år …. Den «midterste» av 11 søsken, 5 søstre og 5 brødre 🤭 Hyggeligere fyr finnes ikke 😉

Blant de mange stedene vi har besøkt idag var også ett av verdens flotteste hoteller «Al Bustan»….. litt utenfor sentrum av Muscat Old Town. Ubeskrivelig luksus, vi mistet nesten pusten når vi kom inn i «lobbyen».

Det har vært en lang, men utrolig opplevelsesrik (og lærerik) dag som nå går mot slutten. Marit har allerede funnet bingen, og er klar for nye opplevelser i morra. Opp kl 07.00, frokost og så klar for en tur til fjells 😳 Først til Nizwa, Omans gamle hovedstad ( ca. 1 1/2 timers kjøring), og deretter til Jebel Shams, Omans høyeste fjell på over 3000 m.o.h. Det blir nok en opplevelsesrik tur i morra også, garantert.

Legger inn noen bilder under her tatt i løpet av våre to første dager. Klokka er nå 23.55 her i Oman, så med det sier vi «Takk for nå», og «God natt»😴😴😴

Lloret de Mar, September 2018

Vi får vel publisere litt fra vår seneste utflukt også. Den årlige september-turen til Lloret ble som vanlig en minnerik tur. Denne gangen fikk vi etterhvert også besøk av Tor og Marit (Stette), og sammen med Ole Håvard og Harris, Ann-Cristin og Arnfinn fra Tromsø, og selvfølgelig våre «faste» turvenner Geir og Wenche fra Haugesund hadde vi 2 flotte uker i vårt ungdoms paradis 🙂

«Gode venner møtes i Lloret» …… Men, at Vidar, Ole H, Harris og jeg var der samtidig er ikke helt vanlig lenger. På 80/90-tallet var det nok mer vanlig, men vi hadde det like moro nå som vi hadde det før 30-40 år siden 🙂 Og, «de gamle traverne» storkoste seg sammen med de «nyankomne», selv om samtlige på bildene her faktisk har vært i Lloret tidligere. Flere av de må vi nok kunne kalle «veteraner»…….
Og, som dere ser på ett av bildene over her så fikk vi til en liten samling utenfor legendariske «Gerry’s».

En dag tok vi oss en kjøretur ett par timer, og havnet i Sitges… en plass ingen av oss faktisk hadde vært tidligere. Visst var det massevis av «kjærester av samme kjønn» der, men det visste vi fra før 🙂 Byen selv er en flott opplevelse. Massevis av trange, fine gater, og en nydelig strand.
På vei tilbake stakk vi innom L’Espinelves, en nydelig gammel middelalderby mellom Vic og Santa Coloma de Farners. Her har Marit og jeg vært tidligere, men det gjorde ikke besøket mindre interessant. Som vanlig i disse gamle middelalderbyene er det ikke veldig mye tegn til «liv», men vi fant iallefall et lite vannhull der vi kunne slukke tørsten. Byen er forøvrig kjent for å være «Juletre-hovedstaden» i Katalonia 🙂

Må nesten koste på oss et eget bilde av …….. «The Ladies of Lloret» 🙂 …,og her er de alle sammen, på ett fat :

IMG_0195

«Kaffeslaberas» hos Wenche og Geir. Ryktene ville ha det til at det var Geir som hadde bakt kakene, men  tror ikke mange tok det som god fisk 🙂

Hos Mariano på «El Jamon II» tilbrakte vi de fleste sene kveldene …, og Marit over her synes det er helt i orden 🙂

En dagstur til Tossa er en selvfølge :

Sammen med Marit og Tor kjørte vi en dag til Vic, og derfra til Katalonias «helligste» sted, Montserrat og «Den sorte madonna».


I Vic var det marked, kanskje ett av de mest berømte markedene i hele området, og her tuslet vi rundt en formiddag, spiste litt og koste oss i denne gamle byen….. for mange år siden faktisk Katalonias hovedstad.

IMG_0249IMG_0232IMG_0238Bilder fra Vic

I anledning av at en av oss ble «AFP-pensjonist» under oppholdet hadde vi en bitteliten feiring med middag på La Campana/ Pedro/»kyllingbaren» ( stryk det som ikke passer :-)) Og, der fikk jo Marit truffet ett par av sine små, søte …..

 

I Lloret bodde vi selvfølgelig på «Hostal de la Mar», hos min gode venn Dani. Det skulle egentlig bare mangle … Dani har vært min «Lloret-venn» i snart 40 år, og hotellet anbefales på det varmeste. Verdens hyggeligste bartender finner vi i restauranten i 1 etasje. «Mr Bean», eller Emilio som han egentlig heter sørget for at lattermusklene fikk arbeide, jevnt og trutt 🙂
IMG_1944

Da sier vi «Takk for oss» for denne gangen, og sier som katalanerne ville ha sagt :
«Aviat us veurem»