Siem Reap, Søndag 16 februar 2020


Angkor, Angkor Wat, Ta Prohm, Angkor Thom, Royal Palace, Bayon Temple,

Kl. 06.45, og solen stiger over horisonten. Angkor Wat til venstre.

Så var dagen kommet da vi skulle en av verdens største underverker, hittil i år (2020) besøkt av ca 290 000 mennesker. Så mange var der ikke kl 06.00 da vi forsiktig beveget oss inn i dette «universet», for det er nesten et eget univers dette området. Vi beveget oss forsiktig fordi det selvfølgelig var bekmørkt, og vi fulgte lyset fra lommelykten til vår eminente unge guide. Så ble det etterhvert litt lysere, vi kunne skimte konturene av «noe» lenger framme. Så kom sola over horisonten og vi følte vel nesten at vi var vitne til et «lite mirakel» da Ankor Wat etterhvert kom til syne, og vi fikk se med egne øyner hvorfor millioner av mennesker besøker dette stedet hvert år. Ja, det var magisk å se himmelen forandre farge etterhvert som sola steg, men det mest magiske var likevel Angkor Wat.

Bare for å presisere; Ankor er området her, og Ankor Wat er bare ett av totalt 300 templer på området som altså heter Angkor, er ca 200 km2, selv om det finnes templer så langt som ca 50 km fra «sentrum. Ta Prohm ( der «Thomb Rider» ble innspilt) og Bayon Temple er to andre berømte templer. Vi besøkte også disse. Jeg skal ikke prøve å fortelle historien bak Angkor, men det er en fascinerende historie, det kan jeg love. Opprinnelig bygget opp en en konge for ca 1000 år siden som et hinduistisk område, og som et minnesmerke over seg selv. Etterhvert som nye konger kom til ville jo ikke de vært dårligere, så de bygget også templer til minne om seg selv. På 1600-tallet skiftet religionen fra hinduisme til buddhisme i «Khmer-riket», og noen av templene er «modifisert», men det aller meste er fremdeles hinduistisk. Sanskrit er skriftspråket som er inngravert i de forskjellige templene.

Kan ikke helt dy meg for å nevne litt om «Khmer-riket»…… i disse dager er det jo så viktig å ta vare på egen kultur, og vi har vel kanskje en tendens å tro at alt «vårt er best»(?) Mens vi i Skandinavia var vikinger hadde man i Østen en kultur som varte fra ca år 800 til midten på 1400-tallet. Dette folket var «Khmer-folket», og de regjerte i store deler av Thailand, Laos, Kambodsja og mindre deler av Vietnam. Angkor var hovedstaden i dette riket fram til 1431. Satelittbilder viser at Angkor var den største «før-industrielle» by i verden, større enn dagens New York 🤔 Her bodde det ca 1 mill mennesker, mange høyt skolerte, de hadde universiteter, og de drev et landbruk som var mye mer «sofistikert» enn dagens Kambodsja (av forskjellige grunner … )

På samme tid ca 400 000 i London. Setter ting litt i perspektiv….. Forøvrig; Dagens «kambodsjanere» er khmer, og både folket og språket er khmer.

Litt forskjellig vi så og opplevde idag……. det var varmt etter hvert, veldig varmt. Nedre til høyre har Marit og vår utmerkede guide tatt en pust i bakken ……. i skyggen 😃

I morgen er det nye opplevelser på gang. Da drar vi videre i bil ca 6 timer til dagens hovedstad i Kambodsja, Phnom Phen. Byen som overtok som hovedstad etter Angkor i middelalderen.

Det får være bra med «historietime» fra Angkor for denne gang, men vi er blitt håpløst forelsket i Siem Reap, Ankor, og ikke minst det fantastiske folket som bor her. Med tanke på hva mange av disse har gjennomgått for ikke veldig mange år siden er det bare å bøye seg i støvet for «Khmer-folket». Få av oss kan i våre villeste fantasier innbille oss hva mange har opplevd i livet. Historiene er grusomme og bestialske……., og mange !!! Vår guide så nok at vi sperret opp øynene da han fortalte at han i sin barndom måtte spise rotter de fanget på rismarkene …… før vi fikk spurt kom han med svaret :» Hva skulle vi gjøre ? Legge oss ned og dø ? Det fantes jo ikke mat !»

Så….. farvel til Siem Reap for denne gang, farvel til verdens beste tuk-tuk sjåfør, «Kong», farvel til de fantastisk ansatte på Udaya Residence, farvel til alle handikappede (pga landminer) som aldri ga opp, og i dag driver egen business med håndtverk og souvenirer , som musikere og artister rundt om i byen. Jeg har sjelden vært så imponert, og rørt, som når vi traff disse.

Vi fikk tid til en liten «tuk-tuk tur» i denne fantastiske byen før vi til slutt fant veien hjem, en liten avskjedsdrink, og rett i senga 😴😴😴

ខូស, អាយ។ អាយ។ ស៊ី

Kategorier:Travels

1 kommentar

  1. Tusen takk for god historietime om Cambodia, en historie som ikke er helt lik den vi ble fortalt på 50-60-70-tallet. At et folkeslag kan legge slike ting bak seg, føles uvirkelig sett fra vårt rolige ståsted. Takk og pris for at det er mulig.
    Har besøk av Emilie idag; omsying av bunad står på programmet. Skal hilse.
    Skal følge dere videre på ferden. Lysta til å gjøre noe lignende stiger fra dag til dag.
    Ha en fin tur videre, ser fram til neste reisebrev
    Magne

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: