En nærmest perfekt dag går mot slutten her i Muscat. I tillegg til en overbevisende seier til Liverpool, og et flaut tap for United (👏👏👏), så har vi hatt en flott tur rundt om i distriktet.

Første stopp var Yiti beach, en times kjøretur fra Muscat. En enorm strand som vi hadde nærmest for oss selv. Vanlig arbeidsdag i Oman i dag (søndag), så ingen familier med piknikkurv og unger å se. De gjorde seg nok ferdig her fredag og lørdag. Ganske stekt vind på havet i dag, så bølgene slo kraftig inn mot stranda.

Selve sandstranda lå i en lagune «bak» bildene dere ser under her.

Fra Yiyi beach gikk turen videre en times tid gjennom imponerende fjellformasjoner til Omans største demning, Dayqah Dam. Åpnet i 2012, og en stor turistattraksjon. I dag var det ingen cruiseskip i Muscat, så vi hadde omtrent alt for oss selv, ingen japser med selfiestang, og ingen brautende tyskere med null køkultur. Perfekt !🙏🏾

Som nesten alt annet i Oman ble altså demningen til etter 1970. Da tok Sultan Qaboos over makta fra sin far, som ikke hadde gjort svært mye for landet sitt. På «steinaldernivå» var Oman før 1970. Ingen infrastruktur, ikke noe offentlig helsesystem, nær sagt ingenting. Landet var også et «lukket» land. Etter Sultan Qaboos overtok i 1970 er alt forandret. Landet er åpent, slik som innbyggerne, og helsevesen, infrastruktur, og samkvem med andre nasjoner har skutt fart. Gamle falleferdige bygninger er jevnet med jorda, og nesten alt vi ser er «nytt», i allefall bygget etter 1970, og landet er fremdeles midt i en rivende utvikling. Ikke rart at Sultan Qaboos er høyt elsket av sitt folk. Omani’ene blir alvorlig når vi snakker om deres «enehersker»….. det går harde rykter om at han er alvorlig syk (kreft), og man er spent på hvem som vil følge etter, og om vedkommendes drømmer og planer vil involvere innbyggerne på samme måte som under Qaboos. Man vet aldri, og navnet på etterfølgeren vil ikke bli offentliggjort før Qaboos er borte.

På FN’s liste over utviklingen i verdens land de siste 50 årene ligger Oman på topp. Det stemmer med det inntrykket vi har fått.

Omans største turistattraksjoner er nok de mange «wadis». Ordet betyr egentlig «dal», men benyttes også som benevnelser på det man kan kalle oaser, oppe i fjellene der det fremdeles er vann i små innsjøer. En av disse besøkte vi i dag ;»Wadi Arbeieen». Høyt til fjells, på grusveier, ved en eldgammel landsby, ligger denne naturperla. Her traff vi også ett par unge gutter fra Bangladesh, som var i ferd med å ta sitt morgenbad. De jobbet på gårdene i denne landsbyen.

Siste stopp på turen var «Bimmah Sinkhole», det eneste sykehullet i Oman. Selv om lokalbefolkningen mener at en stjerne/meteor har forårsaket dette hullet, og kaller stedet for «Hawaiyat Najm» ( «Fallende stjerne») så er nok sannheten en annen.

Vakkert er det i allefall… myndighetene har laget en park rundt hullet, laget trapp helt ned til vannet i synkehullet,slik at folk kan bade der. Vannet er krystallklart, en blanding mellom sjø-/ og ferskvann. Hullet ligger bare 600 meter fra havet.

Kvelden hadde forøvrig en perfekt avslutning på den ene av hotellets tre restauranter, den tyrkiske «Akdeniz». Nydelig mat, nydelig lukt av fremmede krydder, og en fantastisk smak. Måltidet ble (selvfølgelig) avsluttet med tyrkisk kaffe, som vi virkelig har fått smaken på her nede. Med umiskjennelig lukt og smak av kardemomme….. Perfekt !!👌👌👌

Morgendagen starter tidlig (som om det er noe nytt….), men i morgen ekstra tidlig… Avgårde med båt til Ad Dimaniyat-øyene utenfor Oman-kysten. Visstnok litt av et paradis, og vi gleder oss stort. Nye steder, nye opplevelser…..😁

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s